Avsila havergrynssup

I helga var vi hos foreldrene mine, og siden mye av tida gikk med til å flytte ting etter en dominohendelse, er det ikke til å unngå at man, altså jeg, blir opptatt av ting. (De har flytta soverommet til det opprinnelige soverommet, som i mellomtiden har vært spisestue) Jeg er opptatt av ting. Jeg tror nesten alltid jeg kommer til å være det også, til min døyan dag, som det heter i Namdalen. Ja, hette, i alle fall. Jeg snakka namdaling som en innfødt til jeg var rundt 20 år, men det er mer enn 30 år siden, dessverre. Men altså, ting. Og hva tingene kan bety, utover seg selv. Det er selvsagt det som gir dem verdi. For eksempel kan verdien være i kroner og øre. Eller i gode minner. Og det er nok det som føles mest verdifullt. I ei av hyllene på kjøkkenet til mamma står det ei fløtemugge, i sanitetsporselen fra Porsgrunn. Mormor hadde ei akkurat likedan mugge, bare større, som hver dag stod på frokostbordet når vi var der i feriene som barn. Vi fikk veldig sjelden servert melk, jeg kan ikke huske de hadde kyr, og jeg er så gammel at melk ikke alltid var så lett å få tak i på butikken. Men vi fikk det som var mye, mye bedre til frokost; avsilt havregrynssuppe, med bittelittegranne saft i. Det var saker det. Jeg husker ikke så mye mer fra frokostbordet enn akkurat dette, ja og så gommen, da. Å salige stunder uten like...

Da jeg for noen år siden kom over et helt servise i samme mønster, på et bruktmarked i Søgne, presterte jeg å kjøpe det før mannen min kom seg ut av bilen. Jeg fikk rett og slett los. Og der det står i skapet i huset i skogen, vekker det hyggelige barndomsminner.

When visiting my parents last weekend, we were occupied with things; moving things, throwing away things, cherishing things. They had relocated their master bedroom to their former bedroom, For many years this room had been dining room, so it was a lot to do. And there, among other things, I saw this little decanter that was a miniature of the one that used to contain my grandmothers oatmeal soup.It was sieved, and served as a drink instead of milk during breakfast, and we children loved it! 


When I some years ago came across cups in the same pattern, I had bought it before my husband was out of the car!