Kuscht, ut meg deg, jul

Det går på stumpene nå. Opp som ei løve, ned som en skinnfell, det er jula det. Det er glitter og stas og innpakning i lange baner. Og ja, innhold er det også- mye innhold. Det er familieselskap og kos og Fantasi og kortspill. For ikke å snakke om gnav. Og så er det mat; Sjokolade, sirup og -sirupssnipper (vel, det løy jeg på meg, det bare passa så fint, men jeg kjøpte goro på julemesse, og det teller jo litt), og så et tre inne i stua. Den rene skjære galskap er det faktisk. Hvis vi tenker etter. Men å så godt å være litt gale, å jeg er helt crazy altså, tar et tre inn i stua. Jeg hadde jo vært det, hvis jeg hadde vært alene om det, men når alle gjør det, da er det normalt. Så normalt at hvis jeg skulle vært en smule unormal, så hadde jeg ikke tatt inn tre. Bare gått i skogen og sett på dem der.

 Da hadde jeg sluppet fasen akkurat nå; det står der falmet og nesten ribbet for pynt. Jeg skal ta av resten nå, og så skal vi hive det ut og vente på at renholdverket kommer og henter det. Men det gjør de ikke før det har vært en storm eller to eller tre, og alle jordene rundt her blir fylt opp av sørgmodige juletrær som ruller av sted, mens det sludder og regner og det er blankis overalt. Det skjer faktisk hvert år. Men det som også har skjedd mens det har vært jul, er at det har blitt lysere! Nesten uten at vi har merket det, er dagene allerede blitt lengre. Det går likar no!



 Eller gjør det det? Hadde tenkt å gå tur, men slik ser det ut nå:

Enda mer snø, og enda mer

Vilt i byen, vakker kanskje også, men turvær?
Ikke for pyser som meg

Stormen har tatt vimpelen til naboen, ei skjor (altså skjære )
klamrer seg til mønet, den har ikke lyst å fly i dag

Og innendørs er et vel ikke stort bedre. Her kommer noen anti-interiørbilder. Bare innrøm det dere også, dere med de fine interiørbloggene, det ser litt sånn ut hos dere også? I alle fall bitte litt? I alle fall av og til?

Dekorasjonen var veldig fin, men er lettere falmet nå. Den ryker nok ut i dag,
 men tusen takk Siri og Maarten, den var veldig fin! Og har prydet bordet hver dag fram til nå

Baksida, kan man si

Should it stay, or should it go? En kilo konfekt, hvor mange millioner kalorier er det?

Men se, nytt liv av daude gror, skulle jeg til å si. Her er det vanskjøtsel tatt til
nye høyder, og så belønnes man slik. Skal se det går mot vår, og bittelitegrann
lysere tider har vi allerede-

For å sitere mitt åndelige forbilde Fru Flettfrid Andresen: Det gjelder å simulere åndsfrisk og gå på med forkråmmet hals. Og ja da, jeg vet jeg har sagt det før. Men har man et livsmotto, så har man et livsmotto.

A bit of exorcism is needed, the christmas remnants has to go. Not so glittery any more. The chocholate box is not emty yet, should I throw it away, instead of putting all those high carb, high fat monsters inside? It is snowing outside, and I have a sort of winter blues. But look at the last picture! I have not given it any thing save a tiny little drop of water now and very seldom then. And what a reward! The days are already a little bit longer, the dark part of the day shorter. We can hope for spring in a couple of months

I dag er det 6. januar, eller gammaljuldagen: les innlegget jeg skrev om gamle juletradisjoner på bloggen min i fjor: