Nå kommer jeg ut av skapet- jeg er B

Nei da, jeg sa ikke bi, jeg sa B! Jeg er B-menneske. Jeg hører til døgnets pariakaste, vi som ikke blir helt regnet med, vi som blir sett ned på av alle de prektige A-er, vi er syvsoverne. Møter jeg noen forståelse for min lidelse? Ikke i det hele tatt. Hele samfunnet er bygd opp rundt fjøstidene, og nødvendigheten av å utnytte dagslyset. Men nå er det ikke mange som har dyr  i fjøset, og vi har elektrisk lys. Hele døgnet kan utnyttes.
Hvorfor er dere A-er  uhorvelig overlegne da? Når sola går ned i vest, arbeider den late best, er den gjengse oppfattingen. Jeg er vel ikke lat vel? (jo det er jeg, men det har ikke noe med at jeg er B) Hva er det som er så mye mer moralsk riktig å stå tidlig opp, når man likevel ikke skal i fjøset? Selvfølgelig skal man skjøtte sitt arbeide. Men for min del, det er ikke vits i at jeg kommer tidlig på jobb, jeg får ikke gjort noe likevel. Jeg sitter bare og koper. Jeg tenker ikke en gang, bare koper. Og det skal være en forklaring. Vi er skrudd sammen forskjellig. For noen er det biologiske døgnet kortere enn for andre, for noen er det lengre, uten at jeg husker hva som er hva. Men følgen av det, er at vi ikke er våkne når det er moralsk riktig å være det. Jeg hørte en fin betegnelse her en dag; "jeg står opp med sola, og er ikke helt oppe før 12"

Vi var i selskap like før jul, og da ble det snakket om A og B. Vertinnen fortalte at jo da, hun var B-menneske. I neste øyeblikk sa hun at hun gjerne kommer på jobb en halvtime før, for det er så godt å ha god til. Hallo, er man B, så er man B. Da kommer man ikke på jobb et eneste sekund før man må. Da ligger man i senga og tenker (tenker var vel litt sterkt?) at hvorfor satte jeg på klokka så tidlig? Jeg kan da godt ligge litt til. Hva er den irriterende lyden som kommer hele tiden, forresten? Man, det vil si, jeg, er ikke i stand til en eneste fornuftig tanke på den tida av døgnet. Så vanligvis kommer jeg på jobb i siste liten, eller etter....

Og det har alltid vært slik, da jeg var barn, trengte jeg hjelp av pappa til å komme meg opp, jeg måtte vekkes gang på gang. Da jeg gikk på gymnaset, og bodde på hybel, fikk jeg hjelp av min snille hybelvert Kåre til å komme meg opp. Han banket på ruta i det han gikk på arbeid. Da jeg studerte, bodde jeg alene for det meste, de få gangene jeg kom meg opp til nattforelesningene (de som startet åttefemten), da var det applaus fra et fullsatt auditorium. Og stakkars mannen min, sier jeg bare....

Forståelse er det vi burde bli møtt med, ikke moraliserende forakt!

I am not an early riser! I am what we say in Norway, a B. You are a much better person if you are an A, an early riser. But why? We have electrisity now, and do not nead to work when it is daylight, and a very few persons have cattle, so why do you early risers feel so superior???

Sjusoverskans dustra frukost, av Carl Larsson