onsdag 29. februar 2012

Svartsyn på en skuddårsdag

Jeg bedriver jo knausing av mitt liv; uten sammenligning forøvrig, skriver jeg om min kamp. For å få tatt oppvasken, for eksempel. Ja jeg det er ingen konkurranse om hvem som skal ta den, akkurat, jeg er helt alene her. Jeg kjemper mot meg selv, skal jeg fortsette å sitte i sofaen, eller skal jeg rydde. Det var jeg som vant, denne gangen også.  Jeg sitter her altså helt alene, og må innrømme at jeg trenger litt tid på å venne meg til at det er tomt. Hooooo, er det noen der? Nei, helt tomt. Husbonden er borte hele uka, jeg liker det veldig mye bedre når han er her. Jeg blir nesten litt svartsynt. Selvmedlidende. Det er det ingen grunn til, selvfølgelig. Tenk på Laika, som ble sendt ut i verdensrommet for å dø, for eksempel. Helt alene. Det var mye verre . (Mitt liv som hund)  På en av mine turer her en dag fant jeg en passende stolpe (se nedenfor den engelske teksten)

I am  writing my life, not very interesting for anyone exept  myself, but I like knitting together texts from the treads from my life. To day I am totally inert. I can not get used to be alone in the house. My son left on monday, and I will not see him again before easter, and my husband went to Austria the same day, and will be back on friday. I am trying hard to look at the bright side of life , but are better at feeling sorry for my self.  But it could be worse, imagine Laika, the dog that was sent to outher space, to die!(My life as a dog)

The text says black sighted, the opposite of "Always Look at the Bright Side of Life"

Men dette kan jeg jo ikke være ved, egentlig. Jeg er jo ikke svartsynt.Tvert i mot. Og i dag er det skuddårsdagen. Hadde det ikke vært for skuddårsdag, hadde jeg vel aldri blitt gift. Skuddårsdagen i 1984 fant jeg ut at jeg måtte fri til han som senere ble mannen min. Dagen etter kom han hjem med diverse par gummihansker! Har dere hørt på maken, kjerring ville han ha, men gifte seg, det ville han ikke. Det ble et langt lerret å bleke; hver kveld fridde jeg, og han gav seg ikke før vi kom til pinseaften. Men så ble vi gift begge to. Noen roser passer vel godt, for å veie opp for svartsynet!

Well, I am not quite like that, I am not black-sighted, not all the time. To day is the leap day (I hope that is the right word in english for 29th of February), and I have to think back to the year of 1984 and the leap day  that year. I proposed to him, and he tured my generous offer of marrying me down. But I did not give up, every night, when we went to bed, I proposed again. And on whit sunday, he just gave in. OK, he said, and as far as I know, he has no regrets. To balance the Black- sighted photo, have some bright roses! I have got them from my husband...








17 kommentarer:

  1. Og han har vel komme frem til at du hadde helt rett? :)

    Gratulere med dagen da, siden det var på en slik dag du bestemte deg for å fri :)

    SvarSlett
  2. *S* Jammen var du iherdig! Den ekte mannen og jeg kan ikke huske om noen av oss fridde. Jeg gjorde det ikke, for jeg var lite opptatt av ekteskap. Jeg tror ikke han gjorde det heller, men gift ble vi. Min ekte mann er den som bruker gummihanskene, les: vasker opp, så når han er borte, lager jeg mye en-gryte-mat.
    Artig beskrivelse av din kamp mot deg selv :-) Godt du vant!
    Det og det, ja! Hørte en engelsk-språklig mann på tv en gang som snakket om å forstå nordmenn. Den setningen han hadde undret mest over, var: Det var det det var. Det var det, ja.
    Sov godt i dine alenedager. Ikke gjør som jeg gjorde da den ekte mannen var bortreist i forrige uke. Da leste jeg det siste krimmen til Chris Tvedt. I den boka blir kvinner overfalt i sine hjem, skåret og stukket opp på det mest grusomme før de blir drept. Veldig tullete lesing for én som kan være husredd og som bor langt uti ødemarken!
    Jeg var forresten medlem av bokklubbens lyrikkvenner i min ungdom, og leste absolutt Emily Dickinson. Blant flere.
    Lyrikk er fin lesing - Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var også medlem av Bokklubbens lyrikkvenner, og nesten alle venninnene mine også. Det gjelder å ikke lese alt for nifs krim bår man er alene, bare hyggelige mord anbefales

      Slett
  3. Gratulerer med bryllupsdagen!

    Kan godt skjønne at du er litt nedfor i dag, å være alene er oppskrytt.

    SvarSlett
  4. Nei, svartsyn vil vi ikke ha- men takk og pris at du vant kampen mot den deg som vurderte å ta oppvasken!!

    Laika har jeg allerede brukt alt for mye tid av livet mitt på- jeg grein og grein over tanken på den hunden da jeg var liten. Og nå har jeg en datter som griner over det samme. Aner ikke hvorfor jeg fortalte henne om Laika- jeg burde jo visst bedre.. ?

    Håper du klarer å nyte dagene frem til husbonden vender heim att ;)

    SvarSlett
  5. Hei :) Jeg er heldig som nyter like mye ene-tiden som det sosiale liv. Tenk så fint det blir å få mannen hjem igjen, ekstra fint blir det vel om det har vært litt laber stemning hjemme alene. Jeg vil heller ha et liv som vipper opp og ned enn et liv som bare går jevnt horisontalt. Jeg ønsker deg gode dager og gode dager kan også innebære at man synker litt ekstra langt ned - bare sånn for å få flere ulike perspektiver på tilværelsen :)

    SvarSlett
  6. Hehe, morsomt! Deilig å ha litt alenetid også synes jeg. Uten at jeg er syk eller skal ha hjemmekontor eller noe som helst. Apropro, jeg fridde til kjæresten min igår ;)

    SvarSlett
  7. nydelig skrevet Lise... og veldig veldig romantisk faktisk. Det er noe år side 1984 og du savner mannen din når han er borte... det er romantisk det<3

    SvarSlett
  8. Det ER faktisk noen om frir på skuddårsdagen, og det ER faktisk noen som kjøper hansker! Fantastisk. Jeg hadde ikke hørt om fenomenet før inntil nylig. Det kan enten være et tegn på at jeg fortsatt er ung, eller så er det et tegn på at jeg ikke er med i det hele tatt. Jeg holder en knapp på den første.

    Ha en god ensom helg! Hvis den er ensom, da. Hvis du har fått hjem mannen din får du ha ei go´ hælj (som vi sier der jeg kommer fra) uansett!

    SvarSlett
  9. Knausing høres skikkelig spennende ut, vil gjerne høre mer.

    Kjenner meg igjen, jeg hater det når mannen min er bortreist, om så bare for en natt. Er vi gift, så er vi gift spør du meg.

    Ta vare på deg sjøl og knaus i vei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi kan jo ikke overlate all knausing til Karl Ove, kan vi vel? Han er forresten hjemme igjen nå, det er bra!

      Slett
  10. Hei Lise!
    Jeg har fått henvendelse fra oldebarnet til fotografen som tok brudebilde av våre forforeldre! Skriver om det på bloggen min i dag og viser også til din blogg.
    God helg!

    SvarSlett
  11. Ibland kan sådan där svartsyn komma över en. Men det gäller väl att inte bli kvar där i de tankarna för länge. Jag brukar så att säga styra upp mig själv ur diket. Men utan det svarta skulle man väl inte uppskatta all "färg".

    SvarSlett
  12. Hei Lise!
    Ja han sa ja! :) :) Heldigvis for hanskeskuffet mitt som er nesten full !

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!