100 år og like blid!

Denne helga har vi vært og feiret farmor Mary Pauline sin hundreårsdag. 100 år! 365 dager x 100 + 25 (eller er det 26? for det er skuddår hvert 4. år bortsett fra hvert 100-år, men et unntak er hvert 1000 år, da er det skuddår likevel).

Altså 100 år, med brev fra kongen, middag med ordføreren og ca 70 gjester; barn, barnebarn og oldebarn, tantebarn og andre. Det var et utrolig hyggelig selskap, og jubilanten holdt ut. Noe av det mest rørende var da hun  til akkopagnement, og litt sanglig hjelp, sang Den fyrste song eg høyra fekk, av Per Sivle. Ikke bare det, hun sang understemma. Farmor har alltid vært veldig glad i sang og musikk, og har spilt gitar i alle år. Da hun var ung, sang hun mye sammen med søstrene sine.

Jeg er det eldste barnebarnet, av tilsammen 11. Etter oss har det kommet ganske mange oldebarn, og nevøen min har sørget for at hun også har tre tippoldebarn. Jeg holdt en liten tale til farmor, som jeg har litt lyst å dele litt av her:

Jeg er det eldste barnebarnet, og da vi bodde i byen (Molde), var det utrolig kjekt å få lov til å komme på besøk helt alene, og bli gjort stas på. En gang ble jeg kledt opp fra topp til tå, det jeg husker best var ei blå regnjakke med fløyelskrage. Så fikk jeg være med å skrelle potetene, og greide å skjære meg opp. Men farmor visste råd, hun surret på ei lakenfille med blå ulltråd rundt. Så var det ikke vondt lenger. .... Det beste jeg visste var farmorklemmer, de var så myke og luktet så godt. Etter at hun kom inn fra fjøsen, var hun alltid nøye med å henge av seg fjøsklærne i bislaget,og vaske seg når hun kom inn. Og etter vasken, var det alltid Nivea i ansiktet. Og det luktet så godt! .... I kjøkkenet var det så fint å være, enten stod radioen på, og det var ønskekonserten, og de sang salmer, og farfar sang med "Jerusalem, Jerusalem" med den vakre stemmen sin. Eller så ble det spilt plater; særlig Lapp-Lisa med  "Barnatro!" Og så var katten der, og det luktet bittelitegrann fjøs, og det brant i svartovnen, og det luktet godt av spekekjøttet som hang over for å tørke, og verden var god....

On November the 19th, we were in Eidsvågen to celebrate my grandmothers 100 years anniversary! A really great occasion. She had her bunad on, and had had her hair done, and was a real beauty. The celebrations started with a formal dinner with her children and the mayor. She also got a letter from the king. I , among many others, made her a little speach, you can try google, may be it can make some sense...

Med brevet fra kongen

Jeg holder tale

Tenk det!