søndag 29. januar 2012

Turbo-Lise

Jeg har fått min første bot! I det hele tatt, i hele mitt liv. Jeg har ikke fått den enda, men jeg vet den kommer. Da jeg så lyset, var det bare det det kunne bety.

Vel, vi tar ting i rett rekkefølge. Jeg skulle stå tidlig opp, for å rydde resten av kjøkkenet, og spise frokost før jeg skulle dra til Værnes og hente våre venner som skulle lande med flyet fra Stavanger kl. 10:05. Jeg hadde satt på ikke mindre enn to alarmer på min splitter nye iPhone, men jeg har nok ikke lært meg godt nok hvordan ting fungerer. Jeg trodde at jeg trykte på "slumre", men det var det jeg som gjorde, ikke telefonen. Kvart på ti fikk jeg følgende melding fra husbonden: "håper du er på vei til Værnes". Jeg var igrunnen veldig ikke på vei til Værnes akkurat da. Full fart ut av senga, på med fillende, en stående youghurt, og så ut av huset. Jeg var temmelig forkava, det er ikke til å underslå. Og forkavelsen ble ikke mindre da det blåste så sterkt, at jeg holdt på å miste kontrollen over bilen på motorveien, måtte tviholde i rattet. Seint ute var jeg også, og i forfjamselsen glemte jeg å sette på cruisekontrollen da jeg kjørte inn i Helltunnellen (passende navn). Sånn rundt midten tenkte jeg at her gjelder det å holde farta, men det er unaturlig å kjøre i 80 akkurat der. Da jeg kom til fotoboksen, blinka det rødt-neste gang jeg skal ta portrettfoto, blir det i roligere former...

Og stakkars venner, de kom nærmest sjanglende ut av flyet, lett grønne i ansiktet, for makan til hard og vinglete landing hadde de aldri før vært ute for. Resten av helga kunnde det bare gå en vei, stadig bedre. Og det gjorde det. Når vinden gav seg, fikk vi ei skikkelig fin helg, med nydelig solnedgang. Bota ble glemt, innimellom....




Vel, her ha me juksa litegranne





I have received my first fine, ever! For overspeeding. I  was in a real hurry because I overslept as well, I was still in bed when I should have been in the car on my way to the airport, to pick up two nice friends who were visiting us this week end. A quarter to ten, I recived a message from my husband, saying: I really hope you are on your way to the airport now. I was not. I was snuggling under my bed cover, really cosy it was. Out of the bed, a standing youghurt, and out of the house with great speed. I could not slow down, and when I came to one of the tunnels, right before the airport, I saw a blinking red light, there is a photo box, measuring our speed and taking photo of them, us, that are driving too fast. I have never done it before, well, that is not true, I have been driving too fast, many times. This was the first time evert that the autorithies learned about it. I know that in some days, I will get a heavy fine in my mail box. I would rather have used the money on a new winter coat....

The pictures is from right outside our house, at sunset

18 kommentarer:

  1. Oh oh! I agree....a new winter coat would be my choice too!

    SvarSlett
  2. Fikk også bot der i høst, kr 1700,-
    Fikk tunnelsyn og glemte å følge med på farta. Om det kan være litt trøst i det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart det er trøst i det! Speedometeret viste forøvrig ca 100, de trekker vel fra litt, håper jeg

      Slett
  3. Hei Lise! stakkars deg og stakkars vennenne dine! glad at helgen gikk bare bare og dere har koset dere : )

    ps. jeg ser det går bra med å bruke den splitter nye iphone... blir temmelig misunnelig her ; )
    herlige bilder !

    SvarSlett
  4. De fleste speedometre viser jo litt for mye så du har antakelig ikke kjørt fullt så fort som 100. Og hvis de i tillegg trekker fra litt så er det ikke sikkert boten blir så ille. (Du kan i hvertfall håpe....)

    SvarSlett
  5. Akk ja, sann. Får satse på at boten ikke blir så stor at den går ut over din alminnelige livsførsel og ikke bringer ditt hus inn i tilstanden til huset i forrige innlegg.
    Skulle det bli for ille, så gi endelig beskjed - medbloggere skal nok holde deg med mat!
    Godt helgen ble koselig, og litt vennskap er sikkert verdt en bot. Boten endrer heller antagelig ikke et stakkars menneske fra B til A ...
    En god og boteferdig uke til deg - Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, godt med trøst!Men jeg skal gjøre bot, kanskje ikke spise en eneste sjokoladebit?

      Slett
    2. Nei, nei, nei! Du må aldri utsette en glede til morgendagen. Spis sjokoladen i dag. Tenk om du kommer i nød, og alle bloggevennene viser seg å være supersunne mennesker som bare sender deg tørket elgkjøtt, vakumpakket blodpudding, klibrød og kålrotstappe, og ingen sender 4 kilo mørk sjokolade. Tenk om det, du!

      Slett
  6. Jeg må le, Lise. Ikke av bota, selvsagt, men av din herlige fortellermåte. Det er den rette måten å takle bøter og andre uhumskheter på; med humor!

    Takk for de fine ordene hos meg. Tar dem til meg, faktsik. :) Tror jammen også jeg skal slå til på dette kan jeg utfordringen. Det med selvskryt ligger nemlig ikke mitt hjerte nærmest heller. (Ikke det at jeg har det som et mål å bli veldig god i faget heller.) (Her ble det heller mange heller...)

    Hytta er vår, det vil si, mannen min og broern hans har arvet den av svigers, som fikk den bygget for tredve år siden. Den er klassisk, enkel og fin. Tidløs. Inger Waage'ne er fra den gang svigerfar var keeper på juniorlandslaget i fotball. Nesten så en får lyst til å begynne med fotball. (Med vekt på nesten.) (Det hadde nok uansett ikke gitt meg særlig mye Inger Waage om jeg HADDE prøvd meg på grassmatta. Ikke om jeg hadde vært like god i det som jeg var i håndball. Der gjorde jeg det nemlig best som benkevarmer.) (Men der var jeg til gjengjeld god.)

    God natt!

    SvarSlett
    Svar
    1. God natt til deg også! Nydelig hytte, jeg sier det en gang til jeg

      Slett
  7. faktisk (he he) (ikke faktsik)

    SvarSlett
  8. Vel, da er vi to.
    Jeg betalte min første fartsbot i forrige uke.
    Det passet dårlig med den utgiften, men strengt tatt har jeg kjørt for fort ganske mange ganger for de pengene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan du si! Det er litt sånn som når jeg kjøper dyre sko, jeg tenker price pr wear!

      Slett
  9. Ja, sånn kan det gå1 He, he...

    SvarSlett
  10. Oj, så det kan gå när man har lite bråttom. Jag har klarat mig (än så länge=)

    SvarSlett
  11. Ja,ja...håper det går lenge til neste bot. At dine gjester var grønn da de kom ut av flyet kan jeg forstå. Min verste landing noensinne har jeg hatt på Værnes og der er det ofte veldig urolig når det blåser.

    Ha en fin tirsdagskveld

    SvarSlett
  12. digger den nye looken Lise ; )

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!