Da jeg var ung, i forrige årtusen, var det fremdeles slik at kjøpesenter og store butikker var realtivt sjelden. Hjemme i bygda var det Samvirkelaget, og Jon smed, og Jon Hurlen, og han Myhre og han Farstad, og Hårberg som hadde diverse, og det hadde Liabø også, og så var det posten. Og på Rausandkrysset var bua, der var det alt fra lammesmokker til bendelbånd til karameller til skosåler og melk og brød og alt i hop. En skikkelig landhandel. Og fremdeles da jeg var runt 20 år, og hadde flyttet til Trondheim, var det fremdeles to butikker i nabobygda Bugge, og de hadde alt de også, og enda mer enn det, for den ene av butikkene hadde så mye fine kopper og kar. Jeg har alltid vært glad i sånt. Og der hadde de det utrolig vakre serviset Liljablå fra Gustavsberg (håndmalt, design M. Hennix). Jeg fikk så lyst på det, ja begjær, rett og slett, og tanken på å leve uten det var nesten uutholdelig. Men jeg hadde ikke penger. "Kjære pappa, kan jeg få låne penger?" "Nei", sa han, uventa bisk, "du kan ikke bare kjøpe og kjøpe. Og når skal du betale tilbake igjen?" Jeg ble helt fortvilt, men han var urokkelig. Jeg så nok ikke blikk og tegn som gikk mellom de to, og som betydde; her har vi julegaven! Jeg ble så utrolig glad da jeg fikk seks flate og seks djupe til jul det året!
Jeg bruker ikke så mye middagstallerkenene lenger , men de djupe bruker jeg hver eneste ukedag, for da spiser jeg graut til frokost. 1 dl rågflingor (kjøper alltid på Storlien), og 21/2 dl vann kokes opp sammen med noen saltkorn. Så slår jeg av varmen, og går og steller meg. Når jeg er ferdig med det, er grauten stort sett ferdig. Så klipper jeg opp en fersk daddel, og heller på skummet melk. Perfekt start på dagen. Ellers er jeg typisk B-menneske, og står opp med sola. Er ikke helt oppe før tolv.
I always eat porridge for breakfast, and I always use my beautiful plates from Gustavsberg, Sweden. They are more than 30 years old, I got them when I was about 20, as a christmas presents from my parents. I have loved them, and used them, almost every day.
