Blod, dadler og lutter glede

Er dere klar over at i butikkene heter det ikke lenger blodappelsiner, men røde appelsiner. Har man hørt på maken. Årsaken er at folk ikke vil kjøpe dem når de kalles noe med blod. Hva er det som skjer med verden? Hvor kommer all denne prippenheten fra? Det store alvoret? Jeg leste i avisa her en dag at nå begynner man å pottetrene babyer fra før de er født omtrent. Leser ansiktsuttrykk, av med klærne og holder dem fram. Disiplin, disiplin, disiplin. Blir det noe moro lenger, når alt er så pottetrent? En far klaget på at det ikke var mulig å bruke ironi til sine døtre, de forstår det ikke. Ingen under 20 forstår ironi, lenger, mente han. Alt er så alvorlig, at man ikke en gang kan si blodappelsiner. Jeg gjør det lell, jeg: BLODAPPELSINER! Gode, friske, blodrøde blodappelsiner.

Og nå er jeg på vei til å komme til poenget: Desserten jeg laget i går kveld. Vi hadde gjester. Appelsinene er på sitt beste på denne tiden av året. Valget av dessert sier seg nesten selv, appelsinsalat! Og når man i tillegg får fatt i nydelige BLODAPPELSINER, er det bare lutter glede. Har man vært i krydderbasaren i Istanbul og kjøpt en pose med tørka roser (var jeg klysete nå? beklager), er det nærpå perfekt. Har du lyst til å prøve, er fremgangsmåten omtrent slik (og kutt ut det du ikke har, bare to ting er viktig her, appelsin og dadler)

Blod, dadler og lutter glede
Appelsinsalat (marokkansk)

Ca ei blodappelsin på hver (og har du ikke det, en vanlig appelsin, de er gjerne litt større, så tilpass mengde)
Ferske dadler, oppklippet. En pr person, minst.
3-4 ss rosenvann (for matlaging. Kjøpes i innvandrerbutikker) 
Noen tørka rosenblader eller knopper (slettes ikke nødvendig)
Mynteblader 

Skjær bort så mye av det hvite på appelsinene som mulig. Del appelsinene i fire, og så i skiver. Legg på et fat. Klipp opp dadlene i fine biter, og strø over. Dynk rosenvann over, og strø mynteblader og hvis du har, rosenblader.
Hvis du ikke har rosenvann, som er søtt, må du kanskje tilsette litt sukker. Dadlene er veldig søte, så er ikke sikkert du trenger det. En kremklatt til, så kommer smilet frem.

Jeg har funnet oppskriften på nettet, men jeg husker ikke hvor, og antakelig laget jeg den ikke helt etter oppskriften heller.