Pollyannaøvelser

Ja, jeg har jo sagt at jeg bare skal skrive om det som er positivt. Det er litt vanskelig av og til å finne den rette vinklingen. I dag regnet det. Nei, det øste ned. Men da jeg gikk på jobb, og det tar i alle fall 35 minutt, begynte det ikke å regne før jeg hadde 100 meter igjen. Og ærlig talt, det er ikke noe å syte for, tvert i mot, jeg ble skikkelig oppmuntret over at det var mulig å ha sånn flaks.

Hjem igjen var det verre, hvis man skal se mørkt på det. Regnet kom sidelengs, slik det vanligvis gjør i Trøndelag. Men der hadde jeg flaks igjen, jeg hadde det i ryggen hele tiden! Jeg ble nesten litt oppmuntret av det også! Og så var jeg veldig fornøyd med meg selv, at jeg hadde viljestyrke nok til å gå. Jeg var nesten i ferd med å gi etter for fristelsen, og få sønnen min til å komme å hente meg med bilen. Men stabeisen i meg seiret. Det er ikke så ofte, hvis det er meg selv det kreves noe av.

Og hva mer? Jo, det var tredje hovedoppslag på nyhetene i dag tidlig, at vannmagasinene snart er tomme. Ikke nå lenger! Jeg tror de er fylt på bare en dag.

 Pollyanna

Man in raincoat by Delaflamant, Ben Kafton, Etsy