Det er bedre å hoppe i det sure eplet enn å gråte over spilt melk som falt i fjor

Jeg fikk en ide om at jeg skulle skrive om ordtak, men da jeg googlet "i mørkret er alle katter grå", fant jeg hundrevis av lenker til ordtaket. Ordtak og faste munnhell har alltid hatt en plass i språket, men hva skjer med dem nå? Jeg er veldig redd for at det eneste som overlever, er idrettsmetaforer, av type stang inn, stang ut, fra fotball, og å kaste inn håndkleet fra boksing.

Metaforene overlever, tror jeg, det er verre med ordtakene. Det blir litt fattig... Det eneste jeg hører rundt meg nå, brukt av ungdåmmen, som ikke er idrettsmetafor, er uttrykket ; han/hun er ikke den skarpeste kniven i skuffa, akkurat. Temmelig nytt uttrykk, før hadde man kniven i slira, eller i veggen, eller i en fiende eller noe. Men i alle fall ikke skuffen.



Men kanskje er det ikke så rart at ordtakene går ut av bruk, det kreves en del bakgrunnskunnskap  for å skjønne ordtaket for eksempel ordtaket "Skomaker, bli ved din lest". Det er da knapt skomakere igjen, og de lapper sko, eller flikker, de lager dem ikke.  For ikke å snakke om meningen i det, ønsker vi å formidle det videre? Du skal vera på Bufast all din dag, liksom. Idealet i vår tid er da mye mer dynamisk enn det, heldigvis!

Men lell da!  Jeg liker ordtakene jeg. Antakelig begynner jeg å bli ei gammel dame, som mener at alt var bedre før...