Men der leikade fisk nedi kavet

Er det slik sangen er? Millom bakkar og berg er en av de sangene jeg assosierer mest til av alle; Værassosiasjonene har nesten vært påtrengende i det siste: Utpå vetteren stundom han tenkte, gjev eg var i eit varmare land. Her en dag, da det nesten var bart, før vi fikk en meter snø igjen, tenkte jeg: Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand. Vi passet likevel på å bestille oss en tur til Italia, før vårsola ble for påtrengende. Men assosiasjonene stopper jo ikke der:

Når kjøkkengolvet er skikkelig ruskete, tenker jeg: Han såg ut på det bårute havet, det var ruskut å leggja utpå. Det er når det er så ille at det enten sier knas-knas når vi forserer det, eller mer slik slurp-slurp, og føttene henger fast. Jeg må innrømme at det siste bare skjer når jeg koker appelsinmarmelade.

Vi er så heldige at vi har noen fantastiske malerier, to av Anne-Tove Huse. Og her kommer overskriften inn: Men der leikade fisk nedi kavet, og den leiken den ville han sjå. Det er et fiskestimmaleri. Maleriet er veldig  vakkert, vi er dypt nedi kavet, der lyset bare slipper til som en liten anelse, i grønne, grå- og gråhvite nyanser. Ramma er brodert med tusenvis av tusjstrek. Dette er ikke et maleri som er laget i en håndvending, det er et håndverksmessig storarbeid, med lag på lag av voks, farge,skraping. Og kunstnerlig er det et utrolig flott bilde. Vi er så heldige som har det i stua vår!

For andre innlegg der jeg skriver om Anne-Tove Huses kunst, se  her og her.