Fastfrosne øyeblikk

Endelig nytt fotoapparat! Sant å si har jeg ikke fotografert noe de siste 25 år, rent bortsett fra de første ca 17 dager da dattera mi var nyfødt. Jeg fotograferte omtrent hvert pust av henne, og gjorde ikke jeg det, så gjorde mannen min det.  Men jeg gikk lei. Eller rettere, jeg fikk det ikke til lenger. Det ble akkurat som at  å se det gjennom linsa stengte for opplevelsene. Og så ble jeg stresset, ingen ting måtte være udokumentert. Så jeg holdt opp, og fotograferte med øynene i stedet.

Men i høst startet jeg denne bloggen, og det ble slitsomt å gå ut på nettet for å stjele bilder hele tiden, og dessuten er ikke det pent. Så jeg gjør jo ikke det, bare fra Opplysningskontoret for frukt og slikt, eller fra andre som skal selge noe. Så plutselig fikk jeg lyst til å begynne å fotografere igjen. Nå går jeg knapt et fjed uten fotoapparat i veska. Det lille digitale kameraet tar helt greie bilder utendørs, men inne er det verre. Umulig å ta bilder uten blitz, og umulig å ta med. Så på lørdag kjøpte vi endelig nytt kamera, digitalt speilrefleks, og nå er det nesten så vi sloss litt om det, mannen min og jeg. Her er noen av de første bildene:

De to øverste tok jeg gjennom bilvinduet i fart, de to nederste er fra isen på Jonsvatnet, og det nederste er utsikt fra vinduet vårt hjemme i Trondheim. Jeg kommer ikke til å legge ut bilder av familiemedlemmer, uten at de ber om det, og de gjør de nok ikke. Jeg gleder meg forøvrig til at det blir mer farger i bildene mine.