Vårtegn

Det er vel ei stund til krokusen titter fram

Og vesle lerka ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo
so kved ho i med sin gladaste song
so trur ho på vår med ein einaste gong
å hei å hi, å tiriliti, å tirilitiriliti

Denne sangen "kom så fær me" som søndagsskolelæreren min sa, da jeg var på vei hjem fra jobb i dag. Det er nesten slik at nå tror jeg på muligheten for at det antagelig blir vår en gang. Nå skal vi vel ikke tirilitie alt for mye, sånn med en gang, men håpe litt, i alle fall. Jeg måtte si til meg selv der jeg gikk, som en  vaksine mot overdrevent vårhåp, at Lise, du vet jo det at mars er den sikreste snømåneden? Du må ikke tro at nå er våren her!

Ja men lell, da! Det er lyst, sola skein, enda det var på ettermiddagen, fuglene sang, og det var hundskit  og ølflasker og melkesjokoladepapir og skit og lort, og jeg gikk uten lue, og hadde hansker på bare ei stund, og ikke ulltrøye, og ja; DET BLIR VÅR I ÅR OGSÅ!

Og det trenger vi, etter denne fimbulvinteren. Det har vært kaldt, lenge..