Så da blir det bart. Siden jeg ikke skal skrive om noe som er negativt, kommer jeg vel ikke til å skrive om snørr i det hele tatt, når jeg tenker meg om. I går, da jeg skulle skrive blogginnlegget om bryllupstradisjoner i Tyrkia, var det et bilde jeg hadde så lyst til å bruke, men det passet bare ikke inn. Det var en barneutstillingsdokke med mustasj! Utrolig komisk, og en smule besynderlig. Et barteinnlegg bare tvinger seg frem. Og det passer jo godt også da, siden jeg bor her jeg bor, i selveste bartebyen. Det er vel egentlig en myte at alle trøndere har bart, men det er en del som tar det på dypeste alvor og har halvmetersbarter. Jeg har ikke lyst på klem fra noen av dem. Hvordan klemmer man en halvmetersbart? Jeg har en mann med skjegg, uten bart. Det går heldigvis helt fint.Han er ikke trønder heller, da. Det hender at jeg selv har antydning til bart, selv om jeg er romsdaling...
For et par dager siden satt jeg og tenkte på å skrive et blogginnlegg om
Le train fantôme, men så ble det om huset vårt i skogen, og tenk, av alle ting, så hadde
Katrine K skrevet om akkurat det samme, dagen etter. Også her er det litt merkverdig plassert bart. Nok skriving, nå blir det barter, uten s....
 |
| Fra bryllupsutstyrsgata i Istanbul, mellom Den store basaren og krydderbasaren |
 |
| Løsbart i Istanbul |
Hei
SvarSlettTakk for kommentar hos meg. Stemmer det, jeg er "førstereis" i blogglandia. Begynte ved en tilfeldighet for en uke siden.
Jeg er også heldig eier av bordskånere i pastellfarget plast. De er så fine!
Fint barteinnlegg. Sangen;... en herre med bart...stikkende svart...husker ikke teksten, men melodien kverner nå rundt,takket være ditt artige barteinnlegg.
Takk skal du ha, nå kverner den i mitt hode også, skal se om jeg finner teksten! Jeg begynte også ved en tilfeldighet, jeg ville bare finne ut hvordan man gjorde det, og så er jeg hekta. Men det er et morsomt hekt, så det gjør ikke noe
SvarSlett