Frem fra glemselen

Jeg funderer. Innimellom alt det andre, dill og dall og surr og arbeid, så funderer jeg. I dag har jeg fundert på hvorfor vi husker det vi husker. Selvfølgelig husker jeg den dagen da jeg fikk lillesøster, eller da brødrene mine kom, den dagen jeg giftet meg, eller for den del traff mannen min. Jeg glemmer aldri de to gangene jeg fødte, selvfølgelig.Stasdagene, merkedagene, de som merket meg for livet-dagene.

 Men hvorfor husker vi det andre? Eller jeg. Jeg må slutte med pluralis majestatis, tross alt uttaler jeg meg vanligvis ikke på vegne av vanvittig mange. Hvorfor husker jeg at jeg satt i benken hos farmor, og så katten gå bortover mot leikestua? Det skjedde ikke noe merkverdig forøvrig. Hvorfor husker jeg at jeg gikk forbi hekken på skolen, og kjente at det luktet så godt av nypene? At jeg syklet forbi et sandtak, og så hvor fint de forskjellige laga med sand lå, at fargene var så fine. Hvorfor husker jeg at naboen planta ei bjørk? Det skjedde ikke mer. Hvofor husker jeg lukta i sandkassa til mormor? Eller at pappa kom hjem med et grønt støvbrett, som jeg syntes var så fint. (Min første designopplevelse) Dette har jeg fundert på i dag. Det går nok over.

Temmelig malapropos; dette kunstverket så jeg utenfor domkirka i Milano. Digert og fasinerende.