Over bekken etter vann

Jeg kan ikke for at hodet mitt er skrudd sånn sammen, kanskje det finnes en diagnose? I alle fall, jeg kan ikke si bare "over bekken", hele regla kommer. Over bekken etter vann. Og til og med en fortsettelse som jeg leste en gang; over havet etter mann. Det var ei såkalt ungpikebok som det hette det, i forrige årtusen,da jeg var ung og verden var uskyldig, og kjærlighetsromaner endte med at de to så hverandre dypt inn i øynene og lovet å danse på roser sammen resten av livet, og rakt inn i evigheten, for den del. Nå vaser jeg meg bort igjen.

Jeg skulle bare fortelle at hver dag, når jeg går på jobb, og kameraet nesten tilfeldigvis er med i veska mi, og jeg går over brua like før Dragvoll, så tar jeg bilde av bekken. Jeg tenker ofte på det at når noen spør; hvordan har du det, svarer man kanskje; jo det er jo det samme. Jeg tror at det nesten aldri er sant. Det er aldri det samme. Heller ikke bekken er den samme, panta rei, den er aldri den samme. Om ikke annet er det annet vann. Men omgivelsene rundt skifter også. De siste fem månedene for eksempel...

Det ser ut til at jeg mangler overgangen mellom fargeløs vårvinter og grønn vår, men det var bare ei glipe i tiden på ca fem minutt, så jeg rakk ikke å ta bilde av det.