søndag 22. mai 2011

Huset med de blinde vinduene




Dette huseet har vi kjørt forbi i årevis, vi har sett det har blitt pint til døde. Først ble det fraflyttet, så ble ei rute knust, så mange. Nå står det  helt blindet, og nesten dødt! Det er ikke bare slik at folk trenger hus, hus trenger også folk. Uten levende liv i et hus, vil det dø. Det er ikke nok med mus.

Vi tenkte på at vi skulle ha adoptert det, flyttet det med oss og gitt det den kjærligheten det hadde trengt. Tenk å la et så fint hus gå til grunne?Det må ha vært et nydelig hus i sin tid. Noen har bygd det fordi de trengte det. Mye slit og arbeid, endelig en dag stod det ferdig. Så flyttet de inn, en familie sikkert, kanskje en storfamilie. Det ene barnet etter det andre kom, lekselesing ved kjøkkenbordet, våte sokker til tørk over ovnen. Blondegardiner i finstua. Liv. Nå er det dødt. Hva skjedde? Det er så forferdelig trist.







5 kommentarer:

  1. Hei på deg :) Nå har du vært på minst to steder i mitt næromeråde, hvor jeg aldri har vært. Trist og samtidig fasinerende med slike hus, jeg har også tatt noen bilder av lignende falleferdige hus. De ser både stygge, fine og mystiske ut - ja hvem er eieren? og hvorfor har ingen passet på det? Jeg ønsker deg en fin ny uke :)

    SvarSlett
  2. Hei! Takk for kommentar hos meg. Og du, ang. gult, jeg har funnet ut at jeg har mange gule, kule ting og de er vintage! Når jeg går igjennom samtlige blogginnlegg, så ser jeg at jeg har mye gult. Ble først oppmerksom på det da jeg begynte å blogge. Hyggelig at du liker det.

    SvarSlett
  3. Jeg må bare si at du skriver veldig fint! Du vekker mange følelser... Jeg husker jeg hadde flere sånn tanker noen ganger i Athen, når jeg gikk forbi gamle neoklassiske husog så dem forfale sånn.... også litt etterpå ble de til store stygge blokker... Men sånt hus er en del av Norges arv! De burde blitt tatt vare på

    SvarSlett
  4. Buhu! Det er trist når hus blir forlatt på den måten. Dette kunne vært drømmehuset vårt. Men det er noe styggvakkert ved hus som står tomme også.

    Liker innlegget ditt om bekken også, det er nesten magisk det som skjer om våren. Har tenkt tanken selv å ta bilde av et sted jeg går forbi hver dag i Botanisk hage, men det har blitt med tanken. Moro å se at noen faktisk har gjort det!

    SvarSlett
  5. Noe så trist!
    Blir veldig lei meg når jeg ser sånne hus, men jeg velger å tro at når noen bryr seg om det i all sin nedfallenhet, tar bilder og blogger om det - så lever det jammen videre allikevel.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!