Paralyse

For noen dager siden, uker eller måneder, jeg husker ikke helt, startet jeg et større prosjekt. Jeg skulle rydde skapet på soverommet. Det er ikke et hvilket som helst skap altså, det er mer som et kott. Og der har vi våre samtlige fotografier, alle barnetegningene vi har tatt vare på, de fleste julekort vi har fått i løpet av ca 30 år, brev, ikke bare til meg og husbonden, men brev jeg har skrevet til mormor da jeg var barn, brev jeg skrev til tante Berit da jeg var barn, minnebøkene mine, fjarti årganger med interiørblader; sköna hem, hus & hem, elle interiør (norsk, svensk, engelsk, nederlandsk), bonytt, bolig, bo bedre. I tillegg bøker jeg har kjøpt og tenkt å lese, og bøker jeg har lest. Det er sysaker, brodergarn, tante Marit sine broderibøker, eller noen av dem, noen av Margrethe H sine broderibøker, en del ufullendte broderier, julepynt, gaver i gaveskapet osv. Man skjønner antakelig at det ikke er vanlig lørdagsrydding. I tillegg støv, sedimentære lag med støv oppå alt det jeg nevnte. Og husbondens latterlige dongerijakke fra 10 kg og 15 år siden. Altså 10 kg mer. Nevnte jeg sko. Veldig mange par sko, i sine esker stort sett. Jeg har kasta tre-fire par. Nå er skapet ryddig.

Men det er ikke resten av huset. Rotet har smittet  hele stua. Her sitter jeg paralysert og ser på elendigheta. Nå skal jeg bare finne et bilde, og så skal jeg sortere lopper. Noe i jul, noe i påske, noe i handarbeid, og noe i nips. Og så skal jeg rydde klær. Og bære alle bøken til et annet rom, de trenger ikke å være på soverommet vårt nå som vi har hele huset for oss selv. Hjelpe meg. Eller, jeg må vel helst hjelpe meg selv. Ha en riktig fin kveld alle sammen!

I am cleaning the house, airing the cabinet, removing, or maybe only moving, the dust, books, photos, clothes, DIY-projects from more than 20 years. A lot to do, my cabinet is clean and orderly, but the mess has contamitated my living room. I have a lot to do, but have been procrastinating for a couple of days. I have to go to the battlefield, at once....


Jeg vil ikke vise rotet. I stedet viser jeg litt av kjøkkenhylla mi. Litt kjedelig, men jeg tror ikke den er så alvorlig støvete....
I don't want to show you the mess, instead I will show you some of my kitchen shelves, rather boring, but anyway

Tenke koffert

Jeg skjønner ikke hva det er, hver gang jeg tenker koffert, får jeg visne bein og vondt i viljen. Ja, å pakke i koffert, mener jeg selvfølgelig. Tenkte du noe annet du, nå da? Koffert, kanskje? Nei, her er det reine ord for pengene, ikke noen dobbel bunn. I kofferten altså.

Jeg skjønner ikke hva det er. Jeg elsker å reise. Og det er noe med det, vil du være med på leken, må du smake steken. Altså pakke. Pakke og dra. Jeg utsetter det alltid! Denne gangen har jeg i alle fall planlagt noen dager i forveien, så jeg  har noe rent å putte der du vet. Jeg prøver å unngå ordet, så føles det kanskje bedre. Av og til er det slik at eplet faller langt fra stammen; min sønn betrodde meg her en dag at han  liker å pakke! Skrive liste og krysse av. Kanskje han er en mutant? Eller kanskje det er faren som er stammen eplet har falt fra?

Jeg skjønner ikke hva det er. Jeg reiser torsdags morgen, til nå har jeg lagt badedrakta mi i kofferten. Bare den. Men så har jeg i alle fall husket badedrakt. Jeg skal til Island, og tar med badedrakt. Selvfølgelig. Hva mer? Jeg har kjøpt en liten guide, den skal med. Og fotoapparat. Både det lille og det store. Og kredittkortet. I gull. Trenger jeg mer? Jeg tror jeg sover på det.

Kofferter, fra Sans, Epla

Helgeskuldre

Vi var i huset vårt i skogen i helga. Vi kommer dit, ser huset og senker skuldrene. Jo da, vi ser at stuegolvet skulle ha vært skurt, men alle tre har vond skulder for tiden, så det må vi bare la være. Ja da, vi ser at kjøkkenet ser helt forferdelig ut, i tillegg til at det er hylende upraktisk, kanskje til sommeren?  Jo da, værveggen på stabburet må kles, og stabburstaket også. Til høsten, kanskje? Slik kan man jo ramse opp, men det spiller ingen rolle. Vi  senker likevel skuldrene.

Å komme dit er å komme et annet sted, som likevel er  hjemme. Perfekt. Jeg ser ut av vinduet, to rådyr går i skogkanten. Ei ugle uler like ved på kvelden. Når vi kommer ut på morgenen har to elger spasert mellom stua og fjøset. For noen digre fotefar! De var så ferske at de nærmest luktet elg, og så  enormt store de er!

Jeg kom forresten på et sitat fra Falkberget: "Ensomme kjemper setter djupe fotefar" Kanskje på tide å lese Falkberget igjen også. Til høsten en gang?

Bildet er fra tidligere i vinter, snart er våren her!

Søndagsblues

Det ligger så mange forventninger til søndagen. Da skal man ha lang frokost, og være kulturell, og gjøre noe fornuftig, og vaske unna klærne, og være sosial sammen med mann og sønn og anna folk, og hvile ut etter gårsdagens selskap (Nederlandsk/indonesisk Rijsttafel med 50 retter omtrent sammen med gode venner, takk Anke og Jaap), og ut i naturen for å være sunn og frisk og norsk, og ringe mor og datter og gud og hverman, og lese ut boka, og høre på platene og gå på kino og, og , og, og...
Det går ikke opp! Og så skal jeg lage opp blogginnlegg for uka, og sette meg inn i det nye lagringsprogrammet jeg har lastet ned, og rydde soverom og stue, og se gjennom blader for å kaste og brodere litt kanskje, og hvordan i all verden har jeg endt opp med alt dette ?  Hvorfor kan jeg ikke bare akseptere at jeg kommer til å være på sofaen med laptopen i fanget mesteparten av dagen, likevel. At jeg er en dillete latsekk, som ikke har lyst til å gjøre det skapte grann ?

Om ei stund skal jeg gjøre både det ene og det andre fornuftig, men akkurat nå! Akkurat nå har jeg det fint her på sofaen, med laptopen på fanget, og nydelig CD på spilleren; Bryn Terfels "Simple Gifts!

Newton's landscape, MiniMemoryWorlds, Etsy

Det er alltid noen som må ta oppvasken

Men jeg sniker meg stort sett unna.Unnasluntrer. Jeg legger ikke to pinner i kors og skummer bare fløten.Jeg avskyr det. Å ta oppvasken altså. Jeg fikk overdose i oppveksten, tror jeg. Eldst av 5 barn. De kjøpte oppvaskmaskin omtrent den dagen jeg flytta hjemmefra. Det sier nå sitt, tenker jeg. Men er det noen som liker å vaske opp? Virkelig? Det kan jeg ikke tro. Er det noen som gjør det, så må de si fra. Så kan jeg ta et dybdeintervju.

Nå ja, når vi er i huset vårt i Meråker, skjønner til og med jeg at jeg må ta et tak. Der har vi nemlig samlet på oss diverse Stavangerflint, og det tåler ikke oppvaskmaskin. Ikke det at vi har oppvaskmaskin på hytta heller da, men. 

Er det først slik at jeg skal vaske opp, da skal jeg i allefall ha skikkelig børste! Og det finnes bare en, ingen over, ingen ved siden, bare en, og det er den gamle fra Jordan som vet hvordan. 

Dette er bare en helt vanlig oppvaskbørste, tenker du kanskje? Tenk, for det er ikke det! Den er vinner av Norsk Designråds Klassikerpris i 1996. Skrapekant er formet som en negl. Ta en titt, hvis du fremdeles kjøper disse. Dette ble et kjedelig blogginnlegg, og oppvasken står fremdeles!