Opplevelsesferie i Italia -i en sal på hospitalet

Opplevelsesferie kan være så mangt, sykkelferie, kokkekurs, språkkurs, klatring, pilegrimsvandring . I det hele tatt, mulighetene er legio. Mon tro min opplevelse er i det mer spesielle segmentet; jeg har studert det italienske helsevesen fra innsiden.

Ja det var ikke planlagt. Hva vi, mannen min og jeg hadde planlagt, var ei varm uke på slutten av sommeren for å samle nektar til vinteren.  For en gangs skyld dro vi til et badested på den italienske Riviera. Her skulle det slappes av. Og gjett om jeg har gjort ! I ei sykehusseng altså. Jeg var kanskje ikke helt frisk da jeg dro hjemmefra. Men det som viste seg å være et gallesteinsanfall, tolket jeg som luft i magen. Tror ikke det er så uvanlig heller. I løpet av flyturen ble det bare verre og verre, og jeg sov hele lørdag kveld. Men lørdags natt, da var det ikke mulig å sove lenger, det var så hylende vondt, at jeg ikke greide å ligge, ikke stå, ikke gå, det var forferdelig.

Det var da det viste seg at lykken står den kjekke bi, ja for når det først er så galt, så hadde vi sånn flaks at vi bodde i gangavstand til det største sykehuset i hele området, etter Genova. Jeg ble lagt inn lørdag natt, i praksis ble jeg innsatt. På søndag, etter store doser antibiotika, var jeg allerede litt friskere, og på mandag planla jeg å bare dra. Men nei, det gikk ikke nei, when in Rome, do as the romans do, du skal være innsatt 48 timer etter siste smerte. Jeg skal love at det var en heller spesiell italiaferie ja.

På rommet var det tre andre damer, eller til samen var det mange flere, for de kom og gikk hele tiden. Ja ei av dem døde faktisk, akkurat som et lys som får for lite oksygen brinner svakere og svakere. Så sluknet hun. Hele tida, i de to døgna vi var der samtidig, var barnebarnet på noen og tjue sammen med henne. Om natta sov hun der i en solstol. I ei anna seng lå ei dame som var i koma. Jeg tror hun kommer seg, det virket slik. Det var i den tredje senga det morsomme skjedde; der kom det inn ei med frisk gange, buonguorno, la seg ned, og var krevende pasient med en gang. Det var ringing etter bekken til en stadighet, jeg tror hun følte seg som ei dronning. Da vaskegjengen kom om morgenen, la hun seg til og skulle ha full spabehandling. Men da ble hun avslørt; avsted med deg, dette greier du selv! Senere på dagen ble hun skrevet ut.

Og så var det løslatelsen da; på tirsdag var jeg frisk nok til å feriere, tenkte jeg. Men den gang ei. Så spurte jeg hun sykepleieren med talefeil, det var faktisk rart å møte en italiener som ikke kan å si r, det var signola og plonto over en lav sko, i alle fall, jeg spurte henne om når neste medisinering var, og hun sa at det var kl 8. (20) Før det hadde jeg spurt legen om det var greit at jeg gikk ut. Jeg tenkte det var greit jeg, så jeg dro. Stakk av med min kjære, vi gikk på restaurant, og så gikk jeg på hotellrommet for å dusje, og satt der og pusta frisk luft. Og var tilbake i god til til medisineringen, trodde jeg. Men signoladamen hadde tatt feil, det var vel i femtida medisineringen skulle være, og da jeg kom tilbake, skal jeg love det ble oppstyr! Where have you beeene, you have beeene away the whole afternoone? It is a terrible thinge that you have donee. Jeg svarte at jeg hadde vært på hotellrommet, What have you donee there???Jeg begynte nesten å fnise, det var som å bo på internatskole, og så rømme med kjæresten for ei stund. En opplevelse! En opplevelsesferie, så absolutt, men jeg skulle nå gjerne ha vært det foruten. Og mannen min, han fikk jo ikke helt den ferien han hadde tenkt han heller.

Onsdag ble jeg sluppet ut. Jeg brukte retta og vranga av den dagen, litt for hardt. Det gikk heldigvis bra. Og så hadde vi to dager til, før vi måtte hjem igjen. Hadde vært mye enklere å ligge på sykehuset hjemme...

I went to Italy for my vacations together with my husband, but I got ill, and were in hospital in Italy for four days. I am sorry that I do not translate the rest of the text to day. Try translater. May be in a day or two.. I am still a bit tired...

Utsikten til høyre for senga mi

Utsikten til venstre for senga mi. Vinduene sto oppe, men air condition ble ikke brukt. Jeg ble i alle fall varmet opp... Og det var jo det jeg ville

Utsikten rett fram, gallestein rammer først og fremst overvektige kvinner over femti! Jeg som trodde jeg var spesiell, jeg hater å være SÅ statistisk!

Crow

Carole is this weeks host at the drawing challenge, and kindly invited me to partisipate. Instead of drawing, I use my camera. For other crows, look here:

During the week end I wanted to take photos of wild crows at our country house, but when I came to think about it, I have never, ever spottet a crow there. As I sat thinking about it, I heard those strange crowing sounds from our hoarding room. You know the room where you put all the things that you do not have the heart to throw away, cause it can be useful some day, and if not in this life, may be if there is an after life? Well, I heard those rusty, crowinglike sounds from downstairs, and there I found Svartlars. That is Black Lars, our very own crow. It, oh dear, he, was once a very cherished member of our family, and now he is almost forgotten, discarded, dusting away on a shelf together with debris from our last 25 years. Poor Svartlars. When I finally went down to him, and asked him whether he wanted to go away with us for the weekend, he was crowing with utter pleasure. Sure he would! And whether he wanted to be taken for a photoshoot? Kra-kra! He was over the hills, hilarious, rather.

Well off we went, and here you can see the results of our phfotoshoot. When it came the real thing, he was rather scared. It was so many years since  last time he breathed fresh air, it was eh, breathtaking for him. And when it came to sit in trees, looking free as the bird, (ehhmm), it rather scared his wits out. But look for yourself, I think he did rather well. I told him he was a good boy.

Our Steiffcrow wanted to sing along too

The barn

Stupedama

Det er ikke meg. Jeg har prøvd meg noen få ganger, sånn fra bassengkanten, og der jeg har sett for meg et elegant skjær, som et knivblad, ned i vannet, har det vel heller blitt elefant. Siden den sommeren jeg fylte 13, har jeg ikke prøvd en gang, for etter det har jeg hatt drukneangst. Da holdt jeg på å drukne uti Skjæran, heime i Romsdalen. Jeg svømte laaaangt ut, og da jeg var nesten helt inne igjen, tenkte jeg at jeg skulle hvile meg ved å stå på bunnen, og så var den bare alt for langt nede. Jeg fikk panikk, og kava og svelgte vann, og tenkte at nå dør jeg! Men så så jeg noen tangkvaser litt bak meg, som var festa til berget, og svømte litt tilbake for å ta tak i dem. Samtidig hadde farmor hoppa ut i vannet, og skulle redde meg. Og da jeg svømte feil vei, har det vært den store sannheten siden, at jeg var fra sans og samling og prøvde å svømme fra henne. Nå sier jeg det en gang til! Det var ikke slik.  Ja, ja, jeg lever, jeg lever ennu. Men er forferdelig redd for ikke å nå bunnen, så jeg går ut, og svømmer inn igjen. For vannskrekk har jeg ikke, bare drukneskrekk. Upraktisk nok, men... Stupe er det ikke snakk om, jeg har jo høydeskrekk også.Siden jeg har så rikt indre liv,  greier meg helt uten adrenalinkick Jeg trår vannet forsiktig langs land.

Men stupedama, det er hun på dropseska det. Hun  er elegant hun. Og så har hun badehette! Husker dere badehetta, slik den lugga når man skulle ta den på! Og så ble alle lyder halveis borte, akkurat som når man stikker hodet ned i et meierispann. Ja, for hvem har ikke gjort det? Mens jeg mimrer, husker jeg første svømmekurset jeg gikk på. Det var utpå "lærå", når det var fjære sjø, satt vi i sanda og laga svømmebevegelser med føttene. Trekanter. Det lærte jeg ikke å svømme av, men antakelig fikk jeg inn noen upraktiske unoter, for nå kan jeg bevege meg i vann, det er ikke det, men det blir mer elefant. Jeg har ikke framdrift. Da må jeg i tilfelle legge meg på ryggen og svømme, men kan man da kalle det framdrift?

Det jeg skulle ha sagt, er at stupedama er 50 år! Jeg synes det er verdt å feire, god design forblir god, og denne dama blir man bare glad av.

I am not a diver! I tried once, or twice, before the summer I got thirteen, but in stead of elegant, it became more elephant-ish, with a big, big splash, and a very red tummy. The summer I got thirteen, I stopped doing dagerous things in water, I became afraid of drowning after a near-drowning experience; I swam a really long distance out from shore,  then nearly back again, before  I got tired, and tried to rest by putting my feet at the bottom. But I could not, it was too long away, my head got under, I panicked, and swallowed a lot of water. After that, I have been terribly afraid of drowning, but I am not afraid of the water. So I will walk out as far as I can, and then I swim back again. Why I thougt about this to day? Because I saw this little pill box at the grocery's to day, and my memory started swimming back, as it often does, to my childhood days. The design on the box is 50 years, and good design stays good!

Hverdag

Hei! Det ble visst en pause. Det var ikke planlagt, men det var vel noe med den skrivepausen da, skrivetørka. Plutselig ikke tid, liksom. Det er selvfølgelig bare tøys, tid, eller å ha tid, går jo på hvordan man prioriterer å bruke den. I alle fall den som har fri tid, slik halvgamle damer som jeg av og til faktisk kan ha. Fuglene fløyet fra redet, og alt det der. De kommer snart flaksende hjemom, til påske, men det er en annen sak. Det blir kjekt

Noe som ikke er kjekt, er det været vi har hatt i det siste her i Trøndelag. Det regner og blåser, og regner og blåser, og så en halv dag nesten fint, og så er det på'n igjen. Jeg er værsur, tror jeg. Sur og krakilsk, og ikke i humør til å skrive. Men i dag fikk jeg heldigvis lyst igjen,selv om det blåser nesten like ille som rundt juletider, for er det virkelig noe jeg liker å bruke den frie tida mi på, så er det akkurat det. Jeg blir litt gladere av å skrive, selv om jeg ikke har noe å melde i det hele tatt.

Det minner meg forresten om en av mine yndlingsforfattere i ungdommen, ja uten sammenligning forøvrig, jeg er ikke rammet av overmot heller, det var Odd Eidem. Han var virkelig en mester i det å skrive, i å bruke ord på en særdeles elegant måte, om nesten ingenting. Han var suppepåenspikerkokemester, og beskrivelsen hans av en tur på toget til Lillehammer sammen med en forelsket Tarjei Vesaas er utrolig fornøyelig. Husker dessverre ikke novellesamlingen. ZikZak? Nok ordgyteri for i dag, her kommer et par bilder fra kjøkkenet mitt:

It seems I have been taking a break. It was not planned, I just stopped writing, and it is not so easy to start again. I had a feeling that I did not have time for writing, but that is rubbish, of course. I have a lot of time to spare, a lot of spare time, now that I have no children living at home. The emty nest, and all that. The birds are coming home to the nest again for easter, I am really looking forward to that. ... The weather is terrible those days, it si windy and a lot of rain is pouring down, day after day after day. A lot of roads are closed around here, the railways are destroyed due to heavy mudslides, and all in all it is rather depressing. It feels like my mind is rather clouded too, oh how I long for some sunshine ! Meanwhile, I really have to write again, it makes me happier! And I love to meet you all out there! Sorry, you don't have to read this, but I needed to write it, only to feel the pleasure of writing again, even though I had nothing to write about! I will do better another day, promise!

Er jeg en heldiggris?

Jeg lurer på det, om jeg er en heldiggris? Selvfølgelig er jeg det! Jeg har alt jeg trenger, og veldig mye mer enn det. Så sånn sett er jeg udiskutabelt en slik gris. Men ellers, har jeg vinnerlykke? Tja, det går litt i bølger. Jeg har ikke vunnet i lotto de siste årene, men det er jo ikke så rart, siden jeg ikke har spilt lotto heller. Før i tiden, da jeg var blakk student, og fikk noen kroner til overs og for eksempel ikke kjøpte meg en Benny Motzfeldt-vase eller noe sånt, eller en stråhatt, bare for å kunne gå under med verdighet, da kjøpte jeg et lodd i pengelotteriet. Og en gang vant jeg så mye, vel nesten så mye, at jeg fikk kjøpt en nydelig etsning av Elsa Hagen. Selvfølgelig skulle jeg heller ha kjøpt klær eller noe, men jeg hadde nok mye mer glede av bildet. Det har jeg fremdeles.

Og så kom skrapeloddene. En gang vant jeg  klær for fem tusen fra Ellos på et skrapelodd. Man kan si hva man vil om det, men det kom virkelig til nytte, og jeg fikk tatt ut mye helt greie barneklær. Og så flaxlodd, der har jeg innimellom hatt godt med flaks, jeg hadde en serie gående på ti-tolv ganger etter hverandre. At jeg altså vant, og kjøpte et nytt lodd, og så vant jeg , og kjøpte et til, uansett hvor mye jeg vant. Jeg kom godt i pluss. Men så stoppet det opp, med en grand finale; Jeg var på  Sørlandet, og skulle inn til Arendal sammen med en venninne. Jeg var blakk. Vent litt,sa jeg til venninna mi, jeg skal bare skrape fram litt penger, så kan vi gå. Og så skrapte jeg fram 1000 kr.

I de siste årene har jeg sjelden kjøpt, og de gangene jeg har kjøpt, har jeg sjelden vunnet. Men nå lurer jeg på at det holder på å snu. Her om dagen vant jeg 50 kroner på et lodd. Denne gangen gikk jeg mot mitt prinsipp, og kjøpte to. Og da vant jeg 250 kr. Så nå lurer jeg på om jeg er inne i en stim, en flaksstim? Hva blir det neste? Jeg skal holde dere orientert.

English text under the photos

I am wondering if  I am a winner? Of course I am, I have everything I need, family, friends, a job, enough money. No, I did not mean that, I mean am I a lucky pig (hehe, that is what we call it in norwegian)? I used to win a lot before, and the reason that I seldom win anymore, is that I am not playing lotteries. And then I cannot win, of course. Some years a go, I used to buy lottery tickets, and I won every time. Only small amounts each time, but enough to buy one more. And then my luck stopped, dried out, with a grand finale. I announced that I would win before I scratched the ticket. And I won NKR 1000. That is rather a lot. Some days ago, I bought a ticket, and won a small amount of money, and then I bought two new tickets, This time I won NKR 250. I am hoping this is a trend, that the amount will rise for each lottery ticket, and that I will be a millinaire one day :)

Ball

Som et lite svar på Ege Dennes utfordring blir det om ball i dag. Og det er ikke slikt selskap som tenåringene drar på nu til dags, der de skal ha alt for dyre kjoler og kle seg som om det skulle være årsmøte i frimurerlosjen, og ankomme i limo og ha date og sånt. Nei da! Det er heller ikke sånn som gærne folk springer i villelsen etter og det nesten kan oppstå borgerkrig rundt, hvis noen slenger med leppa, eller ballen i feil retning. Eller slik rød en med hvite prikker på som vi kastet på veggen etter mønster en av første, to av andre, tre av tredje osv. Nei slett ikke. Og jeg snakker ikke om saltfiskball eller blandaball. (dagens utfordring, hva er det?) Jeg snakker om potetball.

Ja, det kan vel hende at du kaller den for raspeball, kumle, kumpe, klubb. Ege Denne ville altså ha folk til å prøve å lage den med brunost inni. Jeg vil ikke! For meg som har vokst opp med ball med nekje inni, er ikke det nødvendig, jeg har prøvd eksotiske varianter så det holder da. Nekje er  sauetalg, som jeg svakt husker ble saltet, og så tror jeg også den var krydret med karve, og så ble den puttet inni ballen. Farmor var hensynsfull nok til å lage lange flate baller (kunne ikke dy meg) uten nekje i, så vi barna slapp. Men uff, de gangene vi tok feil! Tror ikke mamma utsatte oss for dette noen gang. Kanskje jeg har fortrengt det? Når jeg skriver om dette, har jeg nesten en følelse av at jeg levde i forrige årtusen. Er det noen som har hørt om nekje? Har jeg dikta det opp?

Ball er en utmerket rett når man ikke har så mye å rutte med, eller det var det, før potetene ble så svinaktig dyre og vi nesten bare får tak i slike bittesmå som skal kokes med salt og legges på tapasbord (isj). Det var høgtid i heimen når det vart servert ball, særlig på feittirsdagen, for da var det med alt tilbehøret som tenkes kan; saltkjøtt , kanskje både av sau og okse, eller gris (visste dere at grisen heter svin når den er død, og kua okse?), kokt så lenge at det blir skikkelig mørt. Så i gryta legges ballen som jeg lager på det viset at jeg rasper, presser ut en del av potetvannet til ikke alt for fuktig, har i noe hvetemel og litt byggmel, og salt, og lager ikke alt for løse, men helt passe baller som jeg putter i gryta der kjøttet ligger. Når det nærmer seg slutten, legger jeg også nedi skiver av kålrabi. Og ikke å forglemme ei røkt pølse eller tre. Vossakorv etter Geitles oppskrift er det aller beste her. Og så må det stekt flesk eller bacon til, rikelig. Og til alt dette MÅ man drikke surmelk. Alt annet er syndig, jeg mener synd, for det må til for å få til den helt riktige smakskombinasjonen. Og da er man så mett på kjøtt at det varer i hele fasten, og resten av dagen går forøvrig med til å døse. Dette er hardtslående. Dagen etter er det verdens neste beste restemat (den beste er å koke suppe på sausen som blir igjen etter at vi har laget Osso bucco). Da skjærer vi opp ballen i skiver, og steiker den, sammen med rester av pølser og kålrabi, og så heller vi sirup over! Yess, det er mat både for mons og folk. Jeg merker at jeg nærmest blir elegisk her. Mamma kommer fra Nord-Trøndelag, og har prøvd seg spakt med klubb og duppe, det er ball med saus av brunost over. Et sted går grensen, sier jeg bare. Hva folk kan finne på å spise!

This is not a picture of Ball, but small peppers filled with smoked salmon and sundried tomatoes
cooked in the owen for some minutes, then served on our vintage plates

English excerpt..
I can not translate all of this into an english version. I am writing about a dish that are very traditional in Norway. We can also find variations over the theme all over Europe, I think; it is big dumplings made from potatoes. To make them, grate the potatoes, then squeeze out some of the potato water, add salt, and flour to bind it. Then the balls (do not giggle, that is what they are called in my county, due to the rounded form) will go into a big sauce pan where some salte meat from lamb, pork or ox have been simmering for at least an hour and a half. Then simmer the balls,  don't giggle, I told you,  along for half an hour, and then  put in some slices of swede (rutabaga) to be cooked to tender. (I am not doing this very well, but I hope you will understand). When I was a child, we had sheep, and my grandmother usually put dried , salted sheep suet seasoned with caraway inside the balls before cooking. It did not taste very good! Not for a child, and it sounds rather exotic for me now. I have not heard of anybody using this, it must have been very local! We had ball very often, and always on the fat tuesday (the day before ash wednesday). Oh, I forgot the sausages, you need to put a couple of sausages in the pan for the last 5 minutes too. When ready, serve it with sour milk. No, I am not kidding, to get the proper combination of tastes, you have to do that. Enjoy. 

Jeg elsker sofaen min!

Ja, det gjør jeg!  Den passer for gammelt folk, selv om vi var ganske unge da vi kjøpte den, har hatt den i 15 år minst. Den er litt høy, slik at vi ikke trenger heisekran for å komme oss opp av den, eller må få sendt ut letemannskaper for å finne oss mellom dynene. Det er, eller var, en skikkelig fin dansk sofa. Og så er de grønne. Ja, jeg glemte å si at det er to. De er like. Den ene er min, den andre husbondens. Her sitter vi med føttene opp og vendt mot fjernsynet, enten det står på eller ikke, men det gjør det for det meste. Dessverre. Jeg har blitt veldig flink på multitasking. Jeg sitter i sofaen, diller på data, ser tv, og hekler litt, mens jeg kanskje kikker litt i et blad. Det er den beste avslapningen jeg vet. Dessverre blir  litt for ofte, og litt for lenge. I dag jobbet jeg til klokka var ca 20, så jeg synes jeg har god unnskyldning for ikke å gjøre noe mer fornuftig i hele dag. Dette er hva jeg kaller ordgyteri. Egentlig hadde jeg mest lyst til å vise bildene jeg tok i byen i dag, altså Trondheim. Jeg var hos legen for å få litt vårstemning; et skudd bjørk og et skudd gress. På veien dit kom jeg til å se opp, eller bort, på skyene mellom trærne. Kirketårnet er Nidarosdomens, sjølvaste.

I love my sofa! It is very well suited for elderly people , because it is rather high, and not too soft. That is a good thing, we can come up from it without help. When I sit in some of the very deep, very soft sofas, I am feeling an urge to call in the marines, to help me out of it. Well, it is nice too, in a soft green shade, like eucalyptus. It is danish, I think, and is made to last a lifetime. Well, I forgot to tell it is two of them, on for me and one for my husband. I have to admit that I am using mine too long too often, every day, to be honest. Here I am looking at the telly while I am surfing on the internet, pinteresting and blogging, a bit of crocheting, and well, to sum it all up, I am doing nothing. And now I am using a lot of words to tell you nothing, as well. What I really wanted, was to show you the photos I took to day, when I was on my way to my doctor. I happened to look up, and the skies between the trees were so beautiful. I live in Trondheim, Norway, and the church you can get a glimpse of, is our National Cathedral, Nidarosdomen.

Nå kommer jeg ut av skapet- jeg er B

Nei da, jeg sa ikke bi, jeg sa B! Jeg er B-menneske. Jeg hører til døgnets pariakaste, vi som ikke blir helt regnet med, vi som blir sett ned på av alle de prektige A-er, vi er syvsoverne. Møter jeg noen forståelse for min lidelse? Ikke i det hele tatt. Hele samfunnet er bygd opp rundt fjøstidene, og nødvendigheten av å utnytte dagslyset. Men nå er det ikke mange som har dyr  i fjøset, og vi har elektrisk lys. Hele døgnet kan utnyttes.
Hvorfor er dere A-er  uhorvelig overlegne da? Når sola går ned i vest, arbeider den late best, er den gjengse oppfattingen. Jeg er vel ikke lat vel? (jo det er jeg, men det har ikke noe med at jeg er B) Hva er det som er så mye mer moralsk riktig å stå tidlig opp, når man likevel ikke skal i fjøset? Selvfølgelig skal man skjøtte sitt arbeide. Men for min del, det er ikke vits i at jeg kommer tidlig på jobb, jeg får ikke gjort noe likevel. Jeg sitter bare og koper. Jeg tenker ikke en gang, bare koper. Og det skal være en forklaring. Vi er skrudd sammen forskjellig. For noen er det biologiske døgnet kortere enn for andre, for noen er det lengre, uten at jeg husker hva som er hva. Men følgen av det, er at vi ikke er våkne når det er moralsk riktig å være det. Jeg hørte en fin betegnelse her en dag; "jeg står opp med sola, og er ikke helt oppe før 12"

Vi var i selskap like før jul, og da ble det snakket om A og B. Vertinnen fortalte at jo da, hun var B-menneske. I neste øyeblikk sa hun at hun gjerne kommer på jobb en halvtime før, for det er så godt å ha god til. Hallo, er man B, så er man B. Da kommer man ikke på jobb et eneste sekund før man må. Da ligger man i senga og tenker (tenker var vel litt sterkt?) at hvorfor satte jeg på klokka så tidlig? Jeg kan da godt ligge litt til. Hva er den irriterende lyden som kommer hele tiden, forresten? Man, det vil si, jeg, er ikke i stand til en eneste fornuftig tanke på den tida av døgnet. Så vanligvis kommer jeg på jobb i siste liten, eller etter....

Og det har alltid vært slik, da jeg var barn, trengte jeg hjelp av pappa til å komme meg opp, jeg måtte vekkes gang på gang. Da jeg gikk på gymnaset, og bodde på hybel, fikk jeg hjelp av min snille hybelvert Kåre til å komme meg opp. Han banket på ruta i det han gikk på arbeid. Da jeg studerte, bodde jeg alene for det meste, de få gangene jeg kom meg opp til nattforelesningene (de som startet åttefemten), da var det applaus fra et fullsatt auditorium. Og stakkars mannen min, sier jeg bare....

Forståelse er det vi burde bli møtt med, ikke moraliserende forakt!

I am not an early riser! I am what we say in Norway, a B. You are a much better person if you are an A, an early riser. But why? We have electrisity now, and do not nead to work when it is daylight, and a very few persons have cattle, so why do you early risers feel so superior???

Sjusoverskans dustra frukost, av Carl Larsson

Avsporing i mørke

Nei da, jeg har ikke sporet av. Selv om det selvfølgelig kan virke slik. Vi har hatt julebesøk av den bortflytta dattera i nesten ei uke, og svigersønnbesøk i helga. Da passer det virkelig ikke å sitte pal å blogge, og heller ikke har jeg lest blogger, så jeg håper dere har meg unnskyldt!
Endelig er snøen kommet også, selv om det bare er fem centimeter, og det er nesten fullmåne i tillegg, så det er tydelig, her går det snart mot lysere tider! Det er virkelig bra vi har jula å se fram mot! Når det er på det mørkeste, trenger vi å feire lyset! Og vi trenger å samle på lyspunkter, samle på det man har å være glad for, for eksempel. Glede seg over familie, gode venner, godt og varmt hus, i det hele tatt. På engelsk har de det litt morsomme ordtaket "Count your blessings, not sheep". Jeg tror de er inne på noe jeg, i stedet for å telle sauer når jeg ikke får sove, teller jeg ting jeg er glad for. Slettes ikke dumt. Og hvis ikke det er nok, teller jeg tall; fra tusen og nedover baklengs. Så sant man ikke lider av alvorlige søvnproblemer, virker det, garantert!

For mange år siden, da vi var mye yngre, og mye blakkere, kjøpte vi et maleri av Eli-Anne Tiller. Vi var så blakke at det egentlig ikke var snakk om å kjøpe originalkunst i det hele tatt, det var ikke penger til mer enn det mest nødvendige. Men mennesket lever jo ikke av brød alene; vi trenger luft og kjærlighet også. Eli-Anne Tiller foreslo selv at vi kunne jo ta det på avbetaling, og så pruta hun det ned for oss også.  Vi fikk det på hjemlån også. Behøvde ikke bestemme oss før det hadde gått et par måneder. På den tida ble det kjærlighet. Dyp kjærlighet.Mange har stusset over at det er så mørkt, hvorfor ville vi ha et bilde der mørket var malt? Men det er ikke mørket som er malt, det er lyset! For meg har maleriet vært nærmest en altertavle, det første jeg tenkte da jeg så det var "Det hev ei rose sprunge". Så heter da også maleriet "Stjerne" (Det som vises i koblingen, er en annen stjerne)


The snow is here at last, and with it some light. And with a nealy full moon, it helps . I am so happy christmas is here really soon. These really dark days are dreadful, it is full dark when I am going to my work, and dark as I am returning home from work as well. But the worst is soon done, the sun will "turn", and soon each day will bring some more light.

Some years ago, when we were younger and did not have money at all, we bought this painting. It is from the Norwegian painter Eli-Anne Tiller, see links above in the norwegian text. Some have remarked that we have bought a very dark picture. But it is not the darkness that is painted, it is the light, and hope. It is named "Star"
Dessverre har jeg ikke noe fint bilde av det, og det er stemoderlig behandlet når det gjelder lyssetting. Har stadig planer om mer egna lys over det;

Fri som fuglen!

Det er så nydelig, jeg har fri og skal ikke på jobb før på tirsdag.  Og det betyr ikke i det hele tatt at jeg ikke er glad i jobben min, jeg er bare så glad i fridager! Ingenting er planlagt, mulighetene er legio. Det er meldt fint vær, så jeg skal i alle fall gå tur. Og så skal jeg reise til Stjørdal og gå på skattejakt, tenker jeg.Og fortsette ryddeprosjektet.  Og kanskje lese i bok. Og vaske. Og la humla suse. Og til og med kanskje handle julegaver? Og i helga skal jeg på teater, og en tur til Åre, og ha besøk i huset i skogen, og til venner på søndag; rett og slett gjøre nesten ingenting!

Jeg er så glad i fuglelysestakene mine fra Rice, jeg har både en svart og en blå

Og forresten, kjære lesere (når jeg sier det, føler jeg meg som en forfatter tidlig i forrige århundre), så er jeg ikke sikker på at alle kjenner sin besøkelsestid når det gjelder blogglotteriet mitt. Her har jeg tre utrolig fine gevinster, en catrineholmbrosje i filt fra Linnosaurus, et utrolig flott miniatyrkunstverk fra The little box, og en pakke med seks kort fra KatrineK. Og så er det bare 18 stykker som har sikret seg en vinnersjanse! Med andre ord, helt unike gaver! Gå inn her og sikre deg et lodd eller tre!

Catrineholmbrosje fra Linnosaurus

I am so happy, I have some days off, and are not going back to work before tuesday! I love my work, but I also love to have some days on my own, nothing are planned, the opportunities are multiple. The weather forcast is very good, I am sure going for a walk. I am also planning a treasure hunt in Stjørdal. And I have to continue my dustremoving project in the cupboard. And read a book; I will finish Siri Hustvedt's "Sorrows of an American", which I love so much that I have prolonged the book by reading only some pages each day. And may be buy some christmas presents? And in the weekend, we are doing a lot of nice things, we are going to the teathre tomorrow, then we are going to our house in the woods where we are having guests for saturday. 


I also want to remind you that I have my blog lottery! I have 3 really unike gifts for 3 different winners. If you want to be one of the winners, please go in here and place a comment under the post. Also for foreigners.

Jul allerede??

Hva er det som skjer her? Plutselig er det julekuler overalt! Og jeg kjenner en gryende lengsel etter å ta fram julepynten og kikke på den. Men dette er da ikke meg! Jeg er en erklært motstander av jul før jul. Jeg vil ikke slite ut jula før jula, vil ikke være med på å utjule den. Men hva skal man gjøre da? I bloggeland er det julekuler over en lav sko, allerede. Og interiørblader og andre har oppskrifter på julekaker og konfekt, og ikke minst julesild. Og på butikken i dag så jeg både pepperkaker og Christstollen. Nei, jeg vil ikke ennå! Hører dere! Men så er søstra mi på chatten på fb, og hva er spørsmålet; jo, hva ønsker du deg til jul??? Jeg blir fanget i et julenett!  Saken er at hele slekta skal samles i 100-årsdag neste helg, og da er det upraktisk, og ikke minst dyrt, å ikke benytte seg av gratisporto. I alle fall. jeg tror det er helt umulig at julekvelden kommer som på kjerringa, noe mer. Neste år begynner vel styret allerede i august, skal dere se. Og jeg skal ikke en eneste julesang ennå! Det kan kanskje hende at jeg tjuvstarter med Bugge Wesseltoft og It's snowing on  my piano når første snøen kommer, men ellers  skal jeg holde meg avholdende til første søndag i advent. Og da skal jeg adventspynte, ikke julepynte!

I do not want to use up my christmas before christmas! I will not even hum a christmas melody before the first sunday of advent. I am in protest mode! Not yet, not yet, let your christmas ornaments wait some weeks more, please...

Og så kunne jeg likevel ikke la være å gi etter for fristelsen, til å vise et julerelatert bilde. Nå ja. Men det blir ikke flere, på ei stund. Jeg har forresten så lyst til å dra til Berlin før jul, det er så forferdelig kjekt!

Dra dit pepper'n gror

Sier vi ofte. Sa ofte. Og det var ikke ment som en hyggelig oppfordring. Mer som å dra et sted der det er veldig,veldig varmt, sånn rent hinsides.  Men jeg drar  gjerne dit peppern gror jeg! For eksempel til India,  Indonesia eller Malaysia. Jeg drar så gjerne! Men det blir ikke i dag! Vi planlegger sånn på sikt å dra til India, i alle fall. Kanskje neste år, kanskje året etterpå. Den som lever, får se. Og siden er det jo ikke så nøye, da kommer vi antakelig dit pepper'n gror likevel...


Men nå er jeg helt på viddene! Jeg skulle egentlig skrive om krydderne vi ikke trenger å dra så langt avsted for å finne. Her på haugen vasser vi rett og slett i timian! Særlig trives den godt etter at kulturbeitevedlikeholdsstyrken har jobbet i hele sommer. Da drukner den ikke i gress. Timian kan brukes i mye god mat, og som jeg før har skrevet om, trodde jeg at den hette spikar da jeg var barn. Grunnen var at tante Marit alltid brukte timian i grønnsak- eller kjøttsuppa si. Og så har vi masse einerbær her også. Einerbær er toårig, grønn det ene året, og blå- til blåsvart det neste. Det er da vi kan plukke den. Og som om det ikke er nok, har vi masse oregano, eller bergmynte i bedet vårt. Jeg satte ut en krydderplante en gang , og nå holder den på å ta over.


Go where the pepper is growing, some use to order others to do, I think they mean to a  very, very hot place.. I would really like to go to where the pepper is growing, especially to India. We are thinking of going there next year, may be, or the year after. In the meantime, we do not need to go a long way to find wild herbs and spices. Around the houses here, there are a lot of wild thyme,  in our flower beds there are a lot of oregano, and in the woods just outside our house, there are a lot of juniper berries, which are great with game.

vill timian/wild thyme

Einer/juniper berries

Kulturbeitevedlikeholdsstyrken

Ettårsdag og blogglotteri!

Nå har jeg blogget i et helt år! Det har blitt 238  innlegg,  835 kommentarer og 43 følgere. En bitte liten blogg, vil mange si. Men jeg synes dette er stort!  Jeg bare begynte en dag. Jeg hadde ikke tenkt at kanskje skal jeg gjøre det, kanskje skal jeg ikke gjøre det. Jeg bare gjorde det. Det aller første innlegget var om rødbeter av alle ting, ja alle de første var om mat. De som kjenner meg i levende live, er vel ikke så forbauset. Jeg som ser ut som et eneste stort takk for maten. Men så kom det seg, jeg skrev om sko, og så ballet det på seg. Det viser seg at selv om jeg aldri har holdt tilbake stort, når det gjelder ord, har det bare strømmet ut. Og flere er det der inne, ord,ord, ord, jeg gyter ord. Jeg er relativt selvopptatt også, så akkurat som Knausgård, skriver jeg om mitt liv, og det jeg opplever. Jeg knauser mitt liv, og er stolt av det! Vel, jeg har i alle fall stor glede av det. Jeg går og surrer med at jeg kanskje skal ha en interiørblogg, men det blir i tillegg i tilfelle.

Selvfølgelig må dette feires! Skulle bare mangle. Jeg skulle vel ha hatt kake med lys og ballonger, men i stedet blir det et blogglotteri. Og hva skal reglene være? Jeg liker alle mine følgere, og vil svært gjerne ha flere. For jeg liker jo å bli lest. Men jeg vil ha ekte følgere, derfor ingen lodd for det.

Ett lodd for å skrive kommentar under dette innlegget. 

Et lodd for å lenke lotteriet til bloggen din

Et lodd for å legge meg til i bloggrollen

Skriv hvor mange lodd du tar i kommentaren.
Trekning 28.11.2011

I have been blogging for a year now, to day is my anniversary. I have written 238 posts, and in return I have got 835 comments and 43 followers. A very, very small blog, some will say. Not me! I just started to blog, without planning, I did not know what to write about, or how to do it. I just started. I am celebrating with a bloglottery. The rules are as following: 

A comment on this post, one ticket
A link to your blog, one ticket
My blog on your blogroll, one ticket.
Please tell me how many tickets you want.
Until 28.November




Det jeg lodder ut, er følgende:

Bottoms up brosje fra The Little Box

En pakke kort fra Katrine K, med bloggen Magifabrikk

En Fjong nål fra Linn Brevick med bloggen Linnosaurus
NB; nåla er grønn

Yatzyminner

Rundt omkring i huset ligger en del esker, med sitt mer eller mindre dyrebare innhold. Mine esker, mine dyrebare esker, for å sitere Pompel og Pilt. En av dem er yatzyeska mi. Mamma kan fortelle at de fikk Yatzy i barselgave da jeg var nyfødt. Og det er akkurat den yatzyeska jeg har. Og i den finnes noen av mine skatter, 17maisløyfa mi fra da jeg var barn, med portrett av kong Olav, et gammelt blondejulekort, og mine aller vakreste glansbilder. De skal jeg vise en annen dag. Nå er det yatzy det dreier seg om. 

Jeg husker veldig, veldig godt lyden av yatzyterninger på teakbord. Mamma og pappa spiller yatzy, vi har vokst opp med å spille det, og farmor og farfar spilte det sammen med oss, og sammen med Hjørdis og John. Nesten hver helg spilte de yatzy sammen. Nå fyller farmor 100 år om noen uker, men det er ikke lenge siden jeg hørte at Hjørdis har vært på aldersheimen og spilt sammen med henne.  Og jeg og mannen min spiller også. Vi gjorde det nesten hver fredag og lørdag i cirka 18 år. Da ble vi litt leie, så vi begynte med kort i stedet; gin rummy for å være nøyaktig. Det er noe spesielt med yatzy, hvis man konsentrerer seg godt nok, kan man få nesten hva man vil ha, særlig gjelder det yatzy, altså seks av hver. I det terningene går, vet man at nå, nå er de der! Noen vil spille tvungen yatzy, men det er bare for barn, ignoranter og døgenigter. Kanskje vi skal begynne å spille yatzy igjen.... Men da er det maxiyatzy selvfølgelig.

I have some boxes around, some are rather precious to me. On of them are my yatzy box. My parents got the yatzy as present when I was a newborn baby, a long time ago... The box now contains a ribbon with a portrait of our late king Olav, a nice and old christmas card, and my most precious book marks, if that is the right word in english.  We played a lot of yatzy when I was young, my parents did, and also my grandparents. My grandmother is turning 100 next month, but she is still playing yatzy sometimes together with her old friend Hjørdis. My husband and me played maxi yatzy almost every weekend for 18 years, then we tired a little, and started to play gin rummy (with cards) instead.

Blablabla og en boks /blablalba and a tin

Hva er det som driver sånne som meg, som synes det er så morsomt å skrive i vei om alt, og ingenting? For å være ærlig, så er det vel mer om alt, enn om ingenting, men jeg lurer likevel.  Jeg har ofte tenkt at det hadde vært kjekt å skrive en bok, men man må jo ha noe å melde. Noe å si. Og jeg tror ikke det er nok til ei hel bok der inne. Jeg er ikke dyp nok, utholdende nok osv. Jeg får holde meg til bloggen foreløbig. Tilbake til innledningen, jeg vet ikke helt jeg, det må rett og slett være gleden  over å skrive, uttrykke meg, over å dele noe med andre. Her er jo bloggen genial, i og med at jeg får respons. Jeg har vært forskånet for sure meldinger også, heldigvis. Det jeg egentlig tenkte å skrive om i dag, er hvor forferdelig tomt det er i huset. Mannen min er bortreist ei heil uke, og det bor ingen barn her lenger. Men det blir for privat. Derfor durer jeg i vei om mer overfladiske ting. Er det ikke fin boks jeg har kjøpt meg på Bruktbo! Og den fine puten.Jeg elsker sekstitallstreken, og fargene.
Scroll down for english text

Why do we do this? I mean writing posts about everything and nothing. Well, I am mostly writing about everything more than nothing, I think, but anyway, why? I have often thouht how fun it would have been to actually write a book, but you need to have something urgently to tell, I think. To fill an entire book. I do not think I am thoughtful enough to fill a whole book, it is better to keep on blogging. Back to the first question, why; I think it has to do with the pure pleasure of writing, of expressing myself, and sharing something with my fellow bloggers and other readers. I love the comments! What I really wanted to write about to day, is how terribly emty my house is; my husband is in USA for a whole week, and there are not any children living here any more. But no, that is too private. I will keep on writing about more shallow things; Look at the beautiful tin I bought at the junk shop! And the pillow.I love the sixties style, the colours

Og fargestifter til../colouring books

Jeg er av og til på Bruktbo, med denne bloggen på Sutterøleiret. Der kan man finne skatter av mange slag, for ikke så lenge siden fant jeg ei fargebok. Det var Jenny fra Forrådal som hadde hatt den, i 1950. Hun har farget flittig, men svakt. Var det for å spare fargene tro?  Jeg ser at hun hadde rødblåblyant, slik vi også hadde da vi gikk på skolen. Det var blått i ene enden, rødt i den andre. For å få ekstra fin rødfarge, for eksempel når man skulle tengne jåledame, var det lurt å putte blyanten inn i munnen og suge litt på den (jeg kjenner smaken i munnen når jeg tenker på det). Det ser jeg at Jenny også har gjort, bare se på de røde munnene! Og krokodilletennene! Ellers hadde nok ikke denne boka vært gangbar i dag nei. Bare se hvordan det lille svarte barnet er framstilt, splitter nakent, men uten å vite om det. Og nødrimene, hjelpe meg!

Scroll down under the pictures for english text

Do you want to colour together with the cat? Even thou the cat are colouring with its eyes closed, it will be better than you (which nonsense!)

You cannot be nervous, because the lion can be terribly angry ( and will feel it when you are afraid??)

A tigers leap can be very nice, and this one is doing it well (it is very well tamed)

The neck and the legs of the giraf is very long, and many think thet are beautiful)

There are many wild animals, but not so many as dagerous as the crocodile

I am now and then visiting a second hand shop called Bruktbo, with this blog. There you can find treasures of many kinds, almost for free. I found this colouring book there not long ago;Jenny, who was a little girl in 1950, was the owner and colourist. The colouring is very weak, may be it was because she wanted to use as little of her crayons as possible, in order to let the last for a long time? I can see that she has used a redbluepencil; we also had pencils like that at school, they were red in one end, and blue in the other, and if you put say the red end into your mouth, and sucked a little on it, the red became more intense, and would be perfect when you were drawing ladies with lipstickmouths.  I can see that Jenny used the same tecnique, becase the lips, and the teeth of the crocodile,  are all very, very red (and dagerous). Some of the picture could not have been presented in a book for children to day; I am especially thinking of the picture with the little black child, stark naked, but oblivious of the fact.