I skuffa i huset i skogen

Der er det mye rart. Jeg er en slags blanding av en tingleter og en samler. Men en skikkelig samler er jeg jo ikke. En samler skal for eksempel ha alle hyrdefigurene som Meissen har laget. Det kunne ikke ha interessert meg mindre. Jeg vil heller mye av alt som ser morsomt ut. Eller er fint. Eller begge deler. Her er morsomme kort jeg fant i skuffa. De er ikke særlig gamle, men er kopier av gamle kort. Avhengig av hvordan de legges kan man fortelle helt forskjellige historier.


 I am something between a hoarder and a collector. To day I have done some tidying in one of my drawers in my second home, my house in the woods. A lot to be found there; for examle these old cards that tells different stories acording to the way they are laid out.

En konges farvel, og et ja til Mrs Simpson

Når man er på skattejakt, vet man jo ikke i forveien hva man finner. Det er ikke engang sikkert at man finner skatter. Men rariteter kan man saktens komme over. På fredag var jeg altså på Bruktbo på Stjørdal. I skjerfkurven, med skjerf til kr 10 pr stk, fant jeg denne kuriositeten. Et silkeskjerf med A Kings Farewell. Farvellet lyder som følgende, på engelsk: 


"At long last I am able to say a few words of my own. I have never wanted to withhold anything but until now it has not been constitutionally possible for me to speak. A few hours ago I discharged my last duty as King and Emperor, and now that I have been succeeded by my brother, the Duke of York, my first words must be to declare my allegiance to him. This I do with all my heart. You all know the reasons which have impelled me to renounce the throne. But I want you to understand that in making up my mind, I did not forget the country or the empire, which, as Prince of Wales and lately as King, I have for twenty-five years tried to serve. But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to do without the help and support of the woman I love. And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone. And now, we all have a new King. I wish him and you, his people, happiness and prosperity with all my heart. God bless you all! God save the King! Dec. 11, 1936 A King's Farewell."

De fleste kjenner kanskje til skandalehistorien,kong Edward VIII oppgav sitt kongedømme,  ikke et hvilket som helst filleland, men selveste Storbritannia,  for en en fraskilt, amerikansk dame. Begge deler var antakelig like skandaløst! Og som ikke det var nok, var hun fraskilt to ganger. Selv om historien er kjent, finner du mer for eksempel her.  Gåtefullt nok, men i tillegg, hvorfor lage skjerf av det? Ekte silke, og et farvel? Verden er et underlig sted...

Flere skatter!

Jeg var som sagt på skattejakt på fredag, og hos Sareptas krukke i Stjørdal fant jeg bildet jeg har lett etter i mange, mange år. Det er ikke det at jeg ikke har funnet noe som lignet, men det har enten vært for dyrt, eller teksten har vært på svensk, eller det har vært i for dårlig stand. Denne gangen klaffet det helt! Vel, det kostet nok, det var ikke det, men man ble ikke helt flådd heller.

Og hva denne skatten er? Vent nå litt. Da jeg var barn, det var jeg faktisk en gang, og overnattet hos farmor og farfar, da var jeg kanskje mørkredd eller jeg vet ikke hva, det var i alle fall noen ganger jeg fikk lov til å sove i senga deres. Og på soverommet deres hang akkurat et slik bilde. Ved siden  av vinduet med blomstra førti-femtttallsgardiner. Der lå jeg og hørte husbukkens uransakelige  vandringer i tømmerstokkene og så på bildet som var så ufattelig fint. Det var visst oldemor Brækken som har laget det. Antakelig fikk de kjøpt sett med løse Jesusfigurer, og så fant de litt bregner som de tørket og strødde på litt pynt. Se her, er det ikke fint da?

I was, as I already have told you, on a treasure hunt on friday. In a charity shop in Stjørdal, I found this picture I have been hunting for for years. I have found similar pictures, but they have always been too expencive, or with the wrong text, or in too shabby contition. And the one I found last friday, was nearly perfect. This treasure is an old picture, embroidered on paper, with precut small holes in it. There is also a readymade Christ in some kind of material there. You'll rather google the text, I do not know the right text from the Bible. 

Figgjofunn i Hommelvik

I dag har jeg vært på bruktbutikkraid,  både til Bruktbo og Zareptas krukke i Stjørdal, og til en bruktbutikk i Hommelvik som jeg ikke husker navnet på. Det var på sistnevnte at jeg antakelig gjorde det store kuppet. Jeg visste jo aldri fra før at jeg egentlig måtte ha et kaffeservise fra 60-tallet som heter Rolf og kommer fra Figgjo. Jeg visste det ikke fra før nei , men jeg visste det med 500 % sikkerhet at jeg måtte ha det da jeg så det. Eller forresten, ikke riktig med en gang, den vakte den lille biten av motstand i meg som jeg trenger for å virkelig like noe. Vi har for eksempel fire store malerier, og tre av dem likte jeg ikke helt med en gang. Og nå kan jeg nesten ikke tenke meg hvordan det kunne gå an. Slik var det med meg og Rolf også. Han var ikke en slik søtnos som flørtet vilt ved første øyekast. Han stod der i hjørnet og ropte stille og innstendig, og til slutt måtte jeg bare gi meg over. Det ble oss to. Jeg synes høre kommentaren fra han jeg deler hus og skap med; hvor skal du ha det hen da? Han vet likefullt standardsvaret mitt: Gubbe. Han er ingen gubbe i det hele tatt, men jeg har på en måte litt overtaket når jeg sier det, for han vil jo ikke være gubbe heller. Hvem vil det? Det er ikke mye gubbe over Rolfeserviset heller. Det er kjempestilig. Vi har mye brunt og grønt her hjemme, så jeg forstår ikke at jeg kunne tvile et øyeblikk en gang. For kopper og asjetter til 6, fløtesett og kaffekanne (som jeg sikkert kan bruke til te), alt i ubrukt stand,  betalte jeg 300 kr! Sa jeg kupp? Jeg gjorde det. Ikke enkelt å ta bilder inne nå, og duken er skrukkete, men jeg synes ikke jeg har tid til å stryke heller, jeg har annet å gjøre, skrive blogginnlegg for eksempel...

I have been raiding charityshops and junk shops to day, and I did some rather good finds. The best, or one of the best, is this set of 6 cups with saucers, plates, milk and sugar set, and coffee pot. It is made by an Norwegian designer in the sixties, named Rolf Røysland at Figgjo. I did not like it by first glance, but by the second I loved it, and had to buy it, even thou my two houses and all cupboard are stacked with stuff already. As I am writing this post, I am sipping coffee from one of the cups for the first time. 
The pictures are not good, the light is not very easy to deal with, and my tablecloth is not ironed. Well, I could not care less, I had to show you this at once..

Blablabla og en boks /blablalba and a tin

Hva er det som driver sånne som meg, som synes det er så morsomt å skrive i vei om alt, og ingenting? For å være ærlig, så er det vel mer om alt, enn om ingenting, men jeg lurer likevel.  Jeg har ofte tenkt at det hadde vært kjekt å skrive en bok, men man må jo ha noe å melde. Noe å si. Og jeg tror ikke det er nok til ei hel bok der inne. Jeg er ikke dyp nok, utholdende nok osv. Jeg får holde meg til bloggen foreløbig. Tilbake til innledningen, jeg vet ikke helt jeg, det må rett og slett være gleden  over å skrive, uttrykke meg, over å dele noe med andre. Her er jo bloggen genial, i og med at jeg får respons. Jeg har vært forskånet for sure meldinger også, heldigvis. Det jeg egentlig tenkte å skrive om i dag, er hvor forferdelig tomt det er i huset. Mannen min er bortreist ei heil uke, og det bor ingen barn her lenger. Men det blir for privat. Derfor durer jeg i vei om mer overfladiske ting. Er det ikke fin boks jeg har kjøpt meg på Bruktbo! Og den fine puten.Jeg elsker sekstitallstreken, og fargene.
Scroll down for english text

Why do we do this? I mean writing posts about everything and nothing. Well, I am mostly writing about everything more than nothing, I think, but anyway, why? I have often thouht how fun it would have been to actually write a book, but you need to have something urgently to tell, I think. To fill an entire book. I do not think I am thoughtful enough to fill a whole book, it is better to keep on blogging. Back to the first question, why; I think it has to do with the pure pleasure of writing, of expressing myself, and sharing something with my fellow bloggers and other readers. I love the comments! What I really wanted to write about to day, is how terribly emty my house is; my husband is in USA for a whole week, and there are not any children living here any more. But no, that is too private. I will keep on writing about more shallow things; Look at the beautiful tin I bought at the junk shop! And the pillow.I love the sixties style, the colours

Lykkelig eier av den styggeste suppebolle i landet

Ja, det er jeg det! Lykkelig eier av den styggeste suppebollen i landet. Kan ikke bruke terrin. Det blir for fint. Forresten, vår gode venn Ragnars mor Ellie eide en som var like stygg, der tror jeg det var en drueklase på toppen i stedet for det fine dyret som er på min. Vel, jeg var hos min søster som bor i Gausdal, og hva skal man gjøre på en regnfull søndag? Ganske mye faktisk. Mulighetene er legio. Men vi valgte oss ut loppemarked. Først et i Auggedal. Omtrent et kvarter å kjøre fra Segalstad bru, lenger og lenger inn i granskogen. Til slutt kom vi fram til et grendahus, en del biler stod utenfor, men da dørene åpnet var vi henholdsvis nummer to og tre. Utbyttet ble temmelig magert likevel, med unntak av suppebollen, som stod og ropte; Lise, jeg er din! Ok, da. På vei ut, etter ca tre minutter, møtte jeg en sunnmøring som sa; ja, de he sikra doker godbitane, ja. Hva gjorde en sunnmøring der? Det samme som to romsdalinger, selvfølgelig. Det hele var altså fort gjort. Vi drog til neste, som var i Lismarka. En helt annen stemning, og selv om vi kom sent, var det mye igjen til oss. Jeg fant for eksempel en nydelig dessertskål i Nordlysserien. Den er grønn, og veldig fin. Og fatet som hørte til suppebollen, den styggeste i landet. Ikke verst! Men der suppebollen har en viss sjarm, er jeg ikke sikker på om fatet har det. Vi får se. Vi blakket oss ikke akkurat. To pappkartonger med lopper kostet meg 240 kr.

I am now the owner of the ugliest soup bowl in the entire country

My sister and me went to a couple of small flea markets this sunday. There I found this soup terrin shouting at me; hi, come here, Lise, I am yours! I had to buy it, and it is ugly. But it is ugly in a way that almost turn around to beautiful. At the next flea market, I found a plate in the same series. We had a great time, bought a lot, and used only 240 NKR. Cheap fun!

Stavangerflint

Noe av det fineste som har blitt laget her til lands for vanlig folk til hverdagsbruk, og litt finere også, er laget på Stavngerflint. Og det fineste av det fineste, er laget av  Inger Waage. Jeg har samlet i mange, mange år, og har nå ganske mye. Disse skålene står likevel i enn særstilling; Den øverste og den nederste er i såkalt signert kunstflint.Og den nederste har sin helt egne lille historie; da vi vokste opp, var det to par av mamma og pappa sine venner som vi trodde var tante og onkel. De oppførte seg sånn, og vi så de så ofte. En kort stund før tante Astrid og onkel Per begynte å slite med helsa, var tante Astrid forbilledlig framsynt og fikk det for seg at de skulle selge huset og det meste av innboet, og flytte inn i ei lita enkel leilighet. I den forbindelse kom hun til meg med denne lille skåla og ville at jeg skulle ha den. Jeg ble så glad! Den øverste har jeg kjøpt på en bruktbutikk. Og de små er egentlig ikke skåler, men kuvertaskebeger. De ble brukt som det da jeg var barn. Foreldrene mine hadde to slike, så da jeg kom over akkurat likedane på loppemarked, behøvdes det ingen overtaling.

Gull i Trankokeriet

Noen ganger ser jeg ikke helt det jeg ser. Eller kanskje det heller heter at av og til er jeg temmelig treig i oppfattelsen. Jeg så denne utrolige krukka, kostende nesten ingenting, nærmest gitt for pengene, og så lot jeg være å kjøpe den! Jeg så ikke hvor fin den var, og at jeg måtte ha den!At det går an! Og jeg som er så glad i harer også. Jeg var i Ålesund hos min gode venninne, og som vanlig var vi på Trankokeriet, en utrolig fin brukthandel med utsikt rett ut i havet. Og så ser jeg denne utrolige krukka, og kjøper den ikke!

Vel, det varte ikke lenge, før jeg innså mine villfarelser, og kom tilbake til mitt mer handlekraftige jeg. Så jeg ringte til min like handlekraftige venninne og beordret henne til å kjøpe den for meg. Og det gjorde hun, heldigvis. For nesten ingen penger, og nå står den her, og er noe av det fineste jeg har, når man ser bort fra bildene. Fatet ved siden av er et like stort kupp, Det er motiv nr. 5, "Tryllekunstneren" med originaltegning av Kaj Fjeld for Stavangerflint. Gitt for pengene, nærmest gratis. Som å finne gull, nesten!

Til eventyrland

Til eventyrland

Giraff, giraff, kan jeg låne din lange hals, fra Loppekatta



Jeg har fortalt om tante Marit før, selvfølgelig. Hun var viktig i mitt liv, sammen med alle de andre gamle som var der da jeg var barn, da jeg levde i eventyre. Tante Marit holdt alltid på med handarbeid, for eksempel sofaputer i aida og mouline- eller perlegarn, eller løpere. Og jeg har også fortalt om Katrine Kalleklev sine bilder, som har minneknappvirkning på meg. For ei stund siden la hun ut til salgs på eplabutikken sin et bilde som heter Til eventyrland. Det minte meg sterkt om de hundene tante Marit laga, av voksduk. Jeg ser for meg lyseblå hunder med litt store polkaprikker. Og lykkelige var de av mine slektinger som fikk slike. Jeg gjorde det ikke, og var veldig misunnelig på dem som hadde fått. Kanskje hun syntes jeg var for stor?

I dag  var jeg inne på Epla og botaniserte litt, da kom jeg over denne giraffen som var til salgs. Det er Loppekatta som selger den, og hun skriver at det fulgte mønster med i ukeblader til slike dyr. Er det noen som vet i hvilke? Det var i alle fall utrolig artig å se igjen et slikt dyr, nærmest i levende live.

Handmade for Japan

Verden ble snudd opp ned for Japan for noen dager siden. Fra å være et høyfunksjonelt samfunn er det nå krise på mange fronter. Et stolt folk har ikke lett for å be om hjelp, men det er mange som ønsker å hjelpe. Blant annet holder "Handmade for Japan" en auksjon på ebay. Auksjonen starter torsdag 24. mars. Det er kanskje ikke så enkelt for oss i Norge å delta, men det er utrolig mye vakker keramikk! Tiltaket er startet av keramikere, og pengene skal gå til en landsby med keramikere. En av mine favoritter er nissearmeen. Men så liker jeg nå det som er litt på siden av det pene også da.

1. Tumbler with amber horse, Shoko Teruyama
2.Porecelain with gold and luster details, Ayumi Horie (som startet denne auksjonen)
3."Same old" teapot, Genuine Fake China Series, by Yoko Sekino-Bové
4. The Chinese Gnome is taking over the world, by Caroline Cheng

Se facebooksiden: http://www.facebook.com/handmadeforjapanauction  

About: Handmade For Japan's mission is to raise money through an online auction on March 24-27 for relief efforts to assist the victims of Japan's catastrophic earthquake, tsunami, and nuclear emissions.

Handmade for Japan is an online auction of unique, handmade art donated by concerned, invited artists. One hundred percent of all net proceeds collected via the auction will be donated to Global Giving's Earth and Tsunami Relief Fund. http://www.globalgiving.org/projects/japan-earthquake-tsunami-relief/

Because of the urgency of the situation, the auction will begin on eBay on Thursday, March 24th and end on Sunday, March 27th. The auction items will be listed under the "Handmade for Japan" seller ID.

Previews of the auction items will be available in English and Japanese through Facebook pages and Twitter updates. All inquiries in either language should be sent to handmadeforjapan@gmail.com.

_________________
Handmade For Japan was borne out of concern for Japan's residents by Japanese-American ceramic artist Ayumi Horie http://www.ayumihorie.com.

På bærtur

Å surfe på nettet, minner meg på mange måter på å gå på bærtur; du starter et sted, og før du vet ordet av det, finner du ikke igjen startpunktet og bøtta, fordi du, her altså jeg, går litt videre, og litt videre og så enda litt til. Og plutselig kan man finne DEN tua! Med fantastiske bær.

I dag, for eksempel, fant jeg en utrolig spennende nettbutikk. På grunn av tollgebyr og moms og alt det der, kan det vel bli dyrt å få det hit til landet, men det er relativt gratis å "vindusshoppe". Butikken heter Upon a fold, og her er noen smakebiter fra det de har der:

1.Circus at Midnight, by Tegamiya
2. Birds card, by Aiame Kikuchi
3. Tatebanko-Great wave,
4. Carrier Pigeon card, by Aiame Kikuchi

I grøfta

Noen ganger blir jeg bare besatt av en ting. Jeg bare må ha.Blir skikkelig havesyk. Grøftekantvasen fra Claydies var en slik en.Den produseres av Normann Copenhagen Den første kjøpte jeg på Norrgavel i Malmø, og de to siste har jeg fått til jul med to julers mellomrom av min mann. Jeg liker at de ser så corny ut, rett og slett. De er frodige, nesten litt vulgære. De er inderlig irrgrønne, og ja, se selv: 

Nå har jeg vaser nok til en liten grøftekant, men jeg bruker dem som tang. Ting og tang. I kjøkkenhylla mi svømmer fiskefatet som jeg en gang har kjøpt på et loppemarket, mellom duvende claydiestang.

Caroline, Li og Marie Antoinette

Noen ganger forelsker jeg meg pladask. Noen ganger fører det til ekte kjærlighet, og noen ganger er det bare et kortvarig svermeri. Helt i begynnelsen er der vanskelig å vite. Jeg kan forelske meg i ting også jeg. Og i bilder. Og de som lager dem. Og jeg kan få helt dilla. Mest av alt forelsker jeg meg i det litt ekstravagante, storslåtte, snåle, eventyrlige, det med glimt i øyet. Slik er det med Caroline Swift sine arbeider. Jeg synes hennes serviser er helt fantastiske. De er enkle, beskjedne, og elegante. Men det jeg virkelig pladasket for, er  kolleksjon som hun har kalt Tea Party Li Edelkoort. Den har dette glimtet som jeg faller og faller og faller for.

 Hennes hjemmeside var  godt beskyttet for kopiering, så jeg kontaktet henne like godt for å spørre om jeg kunne få presentere hennes bilder. Og det fikk jeg, og en kjempehyggelig epostkorrespondanse har gått mellom oss. Jeg ble litt flat, da en av de riktig store bloggene har presentert henne i dag også. Men selvfølgelig, Caroline Swift er stor! Og så Li Edelkoort da, selveste trendguruen. Men hva var sammenhengen? Hun er heller ingen maksimalist, og jeg syntes kolleksjonen så litt mer Marie Anotinetteaktig ut enn LiEdelkoortig. Men så var de fantastisk morsomme kakefatene laget til en presentasjon de to skulle ha sammen. Og verden ble litt morsommere.

To Caroline; Thank you for letting me feature your work. And welcome to Norway!

Photos: Copyright Caroline Swift
De andre er fra filmen Marie Anotinette