Her kommer høstinnlegget mitt også! Det er høst!

Selv om alle andre lagde blogginnlegg om peoner, i mai, måtte jeg få vise mine også. Det samme med høstinnlegget. Alle andre har slått fast at det er høst. Jeg må gjøre det jeg også. Min gode venn og nabo Inger og jeg går ofte tur om ettermiddagen. Løypa er alltid den samme. Her om dagen hadde jeg med kamera, og fikk tatt noen fine bilder av de modne kornåkrene blant annet. Dagen etter ble de høstet. Vi startet i solskinn, men før vi kom frem, hadde det begynt å mørkne.

My dear friend and neigbour are often going for a walk in the afternoons. We are always taking the same round. All the photos are from the 5th of September

Spove i sommerkveld

I dag hørte jeg spoven, dui-dui-du-du-du-du ropte den ut over jordene da jeg var på vei hjem. Det duskregnet, og ikke var det varmt heller, men likevel fikk jeg en intens sommerfølelse. Selvfølgelig fordi spoven trykket på en av mine mange minneknapper, den for lyd denne gang.  Og jeg var hjemme i Romsdalen, og det var sommerkveld, og jeg hørte hjemmekoselige skudd som hjallet bygda rundt. Ja, bare protester, skudd kan da vel ikke være hyggelige? Å jo da, det kan de vel. I skogen, like oppom huset til foreldrene mine, er det, og var det, en skytebane. Der ble det stort sett skutt i fine sommerkvelder, så derfor var det en hyggelig lyd. Det sammen med spoven, det var sommerlyder for meg.

Ellers er det, nesten som vanlig rundt Sankt Hans, temmelig mistrøstig vær akkurat nå. Rundt ti grader, overskyet, så vi ikke får nyte lyset på den lyseste dagen i året. Men likevel, fint å gå, og da jeg skulle kjøre på et møte nå i kveld, sprang en tenåringselgkalv rett framfor bilen min. Trodde først det var en løs hest, men det var det ikke. Og geitene er på plass, de skal jeg skrive om en annen dag. Alt i alt, jeg lander på pluss!



bildet er lånt fra Wikipedia, se kobling øverst




To day I heard the bird we call "spove", and even if it was raining, I got an intense summer feeling. The spove pushed one of my memory buttons, the sound button this time. It brought me back to my childhood in Romsdal, to the summerevenings, when nice gun shots could be heard. Nice gun shots? Yes, not far from my parents house, there is a shooting range, and in nice summer evenings, there was always some training going on. And for me, together with the spove, they sounds became the nice sounds of summer evenings.
The weather is not nice now, even if it is midsummernight tomorrow. But it was nice to walk home from work, and I also saw a teenager moose very close. All in all, all is well!

Barbiehår i åkeren

Hvis dere nå tror at jeg har et Barbieoppheng, så tar dere helt feil. Men saken er den at selv om vi bor i en av Norges største byer, bor vi så å si midt i et åkerlandskap. Og jeg er så glad i den åkeren. I likhet med bekken er den aldri lik, den skifter og skifter. To stadier er jeg veldig glad i, det første er når kornet akkurat har begynt å spire å gro, og det står så veldig på geledd, akkurat som dokkehår. Og da tenker jeg barbiehår i åkeren. (dessverre var jeg syk når åkeren var på sitt mest barbie, så det blir mest før og etter her) Det andre stadiet jeg er glad i, er når det akkurat har modnet, og når vinden sveiper over det, og jeg er helt alene, og det er stilt, og jeg hører  det singler i kornet. Som om det skulle være av glass. Glasshår i åkeren.

I am living in one of the the largest cities in the country, but the landscape where we live, is quite rural. I love it when the grain is starting to grow, it reminds me of barbiehair. I was ill when the field was at its most barbielike, so the pictures are most before and after

Jeg har også vist bilder av bekken som endrer seg hele tiden. Her er dagens utgave av Stokkbekken:
I have shown pictures of the small river that is changing according to seasion. Here is one taken to day:

Vi bor jo egentlig ganske langt mot nord, selv om vi ikke har midnattsol. Dette bildet er tatt 23:10 i dag, fra verandaen vår.
We do not have midnight sun, but it is not far from it. This photo is taken to day at 23:10

Pinsebryllup og litt for mye vann

Vi har vært i bryllup i helga. Utrolig kjekt, men ikke uten dramatikk. Det var et av mine søskenbarn som giftet seg, og han bad alle sine søskenbarn. Sprekt gjort, det var over hundre gjester i selskapet, som var stilig og gjennomtenkt.

Men dramatikken sørget værguden for. Som de fleste har fått med seg, var det ikke only only, for å si det på solbergengelsk, å komme seg avsted, for ikke å snakke om å komme fram! Bror og familie brøyta seg fram i 40 cm vann, og søstra mi og mannen måtte snu på nesten halvveien, og prøve på nytt igjen neste dag. Men til slutt greide alle gjestene å komme fram til Lillestrøm. Og skal jeg være ærlig, så lenge elendigheta ikke rammer meg selv, er det noe dypt fasinerende over naturkrefter som slipper løs og ikke tar hensyn til hverken bryllup eller andre viktige ting.

Alle bilder er tatt mellom Tretten og Ringebu sentrum.

We have been in a wedding this week end. My cousin and his bride, invited all their aunts, uncles and cousins. Very nice to meet them all! We drove from Trondheim to Lillestrøm near Oslo, not without some dramatic weather conditions. We woke up on friday, departure days, with the message that all the roads from north to south were closed, due to floods and earth slides. We found our way on smaller roads, but my brother and his family crossed a pop-up ford in the way at 40 cm, and my sister had to turn back to start, and find another way. Well, we are now home again!

Onsdag kveld fra Trondheim sentrum

Jeg er fasinert av skyer, tydeligvis. Jeg er fasinert av middelalderkirker også. Og kombinasjonene synes jeg ikke ble så dum. Det var godt å komme ut og se folk etter 14 dager på sofaen.

 Taket av Vår Frue, en UFO går inn for landing (the roof of Our Lady, an UFO is soon to land)

Nidarosdomen

I am facinated of skies. I am facinated of churches from the medieval times. Here are the two combined;  It was very nice to come out after 14 days on my sofa.

Donaldskyer og strøtanker

Livet på sofaen kan bli temmelig begrenset, men det er mye bedre enn livet i senga. Nå har jeg hatt rede her i sofaen i ei uke! Det eneste jeg har greid å gjøre, er å snekre sammen et blogginnlegg hver dag. Og så har jeg lest ei bok. Ellers har jeg gjort ingenting. Tenk det, ingen ting! Jeg har tenkt, sovet, surfet, tenkt, sullet, sovet osv. Nå håper jeg at jeg er på bedringens vei, ellers må jeg vel bare kasseres.

Og apropos det: Vi kaller en spade for en spade her i huset. Språket kan være til tider litt røft. Sønnen vår, som var ni-ti år den gangen, sa at han ønsket seg så veldig en katt. Det må bli over mitt lik, det,  sa jeg (er veldig allergisk, dessverre, skulle gjerne ha hatt katt). En par dager senere, da jeg hadde litt verre astmatrøbbel enn vanlig, sa jeg til mannen min at du, nå er jeg så syk, du får bare avlive meg. Jeg kan ikke brukes til noe mer. Da kom det fra sønnen, som lå på en sofa; YESS, DA BLIR DET KATT! (og like etter, mamma: du ble ikke lei deg?) Jeg ler fremdeles!

Donaldskyer? Jo, jeg har tatt bilde av noen den siste dagen jeg var på føttene. Slike som ser ut som de i donaldblader og fargebøker. Og da jeg var i Østre Gausdal kirke i konfirmasjon, hadde de likedane i taket.

Over bekken etter vann

Jeg kan ikke for at hodet mitt er skrudd sånn sammen, kanskje det finnes en diagnose? I alle fall, jeg kan ikke si bare "over bekken", hele regla kommer. Over bekken etter vann. Og til og med en fortsettelse som jeg leste en gang; over havet etter mann. Det var ei såkalt ungpikebok som det hette det, i forrige årtusen,da jeg var ung og verden var uskyldig, og kjærlighetsromaner endte med at de to så hverandre dypt inn i øynene og lovet å danse på roser sammen resten av livet, og rakt inn i evigheten, for den del. Nå vaser jeg meg bort igjen.

Jeg skulle bare fortelle at hver dag, når jeg går på jobb, og kameraet nesten tilfeldigvis er med i veska mi, og jeg går over brua like før Dragvoll, så tar jeg bilde av bekken. Jeg tenker ofte på det at når noen spør; hvordan har du det, svarer man kanskje; jo det er jo det samme. Jeg tror at det nesten aldri er sant. Det er aldri det samme. Heller ikke bekken er den samme, panta rei, den er aldri den samme. Om ikke annet er det annet vann. Men omgivelsene rundt skifter også. De siste fem månedene for eksempel...

Det ser ut til at jeg mangler overgangen mellom fargeløs vårvinter og grønn vår, men det var bare ei glipe i tiden på ca fem minutt, så jeg rakk ikke å ta bilde av det.

På heimlege trakter

Vi har vært i Romsdalen i helga, i Eidsvåg der jeg kommer fra. Vi kom seint fredag kveld, til ei vinterkledt bygd. I løpet av helga bare rann vinteren  bort. I alle år har vi pleid å dra innover til Bugge, for å se etter kvitveisen, for den kommer enda tidligere dit enn til Eidsvågen. Nå, det var vel hakket for optimistisk å finne kvitveis i dag, det var jo det, men noe så utrolig vakkert som innover Eresfjorden! Jeg blir helt andektig, og nesten tom for ord. Bildet får tale for seg.

...men når vårsol i bakkane blenkte

Men det er ikke i dag det, nei. Hvor blir den av, våren? Bildene er tatt i løpet av ganske kort tid fra vinduet vårt på fredag. I går og i dag har det vært likedan.

Gjev eg var i eit varmare land! Det positive her må være at utsikten vår er ikke et sekund den samme. Lyset, skyene, været, alt skifter.