Dombjelleklang og jul på Fagerheim

Å være fire år i romjula, det må være noe av det beste som finst. Jeg tror ikke det går an å føle sterkere enn da. Muligens når man er fem. Alt er nytt, og sterkt, og godt, og språket er der og hjelper til på hukommelsen. Vi var i Leirvika hos mormor og morfar på Fagerheim. Av julekvelden husker jeg bare at jeg fikk en kjelke, var det onkel Otto som hadde laget den? Jeg og søster fikk den sammen. Og så fikk jeg en fin rød liten ryggsekk, med et kattebilde på.  Men ellers var det helt sikkert gommi attåt namdalslemsa. Og gommin var selvfølgelig ikke kjøpt på butikken, den hadde mormor laga. Det gjorde hun alltid når vi skulle komme, både til jul, påske og sommerferie. 

Men det jeg husker aller best, var da vi skulle i juleselskap på Haugen! Da kom Sigurdmorbror og henta oss med hest og slede. Og hesten hadde dombjeller på. Dette minnet sitter i sjela, det var så fint. Det var kaldt og mørkt, og masse stjerner. Kanskje det er dette minnet som gjør at jeg alltid har vært så glad i Th. Kittelsens bilde Desember.Det knirket under føttene når vi gikk, det var så kaldt, men vi fikk teppe over oss. Og så dombjellene, kling, kling, kling, forbi bedehuset, forbi Gården, forbi moster Sigrid-huset og oppå Haugen. Og der var det sprakende ovnsvarme, og jeg fikk sitte i gyngestolen med spelsauskinn i på kjøkkenet . Og så var det kaffe med julekaker og lems og fattigmann og alt som var godt. Og det var godt å være lita jente !



Seinere samme jula var vi på juletrefest på Kvam bedehus utenfor Molde. Vi bodde på Kringstad, og det var ikke lengre enn at vi gikk, og vi var flere naboer sammen. Min store helt i livet, Håkon, som kanskje var rundt ti år den gangen, drog meg på kjelke. Og det snødde, sånn lett som det gjør når det er kaldt, og jeg var så glad! På bedehuset var det mye folk, og vi sang "Så går vi rundt om en enebærbusk", og hver gang jeg hører denne sangen, tenker jeg på denne dagen, da Håkon drog meg på kjelken.


(Jeg skrev dette innlegget forrige jul, men jeg bruker det opp igjen; ombruk er omtanke, som de sier i Fremtiden i våre hender. Jeg har dessuten lagt til de to bildene nederst nå)


I have good and rich memories from about three years and a half. I remember the christmas then quite well. We were at my grandparents (mothers parents) in North Trøndelag, and I got a small sleigh together with my sister for Christmas. My uncle had made it! Look at the picture, it is of me and my cousin. The most golden memory is when my mother's uncle came for us with his horsedrawn sleigh. A fantastic memory. The horse had bells around its neck, and it was already dark, and it brought us to a family party with a lot of relatives. The Picture above reminds me of this memory, it is by the Norwegian painter Kittelsen.  ( I wrote this blog post last year, but I did not have many readers then, so I use it again.

My cousin (with dark hair) and me

My mother, myself, my grandfather, my sister and my grandmother

Gammaljuldagen

6. januar vart kalt for gammeljulda'n heime i Eidsvågen på 1800-tallet. Det gikk tilbake på den gregorianske kalenderen, som ble avskaffa i 1700.Tidsrommet mellom 19. februar og 1. mars fall ut det året, så juledagen i realiteten ble flyttet 12 dager tilbake.Dette var bakgrunnen for tolvtedagen, eller "den gamle juledagen" 

Gammeljuldagen ble feiret ved at det ble holdt julleik. 6 garder gikk sammen til et bedarlag, så gikk det på omgang hvem som hadde julleiken. De bad også slekt og venner utenom bearlaget, så det kunne nok være temmelig fullt med folk. Det ble kokt sodd, og ellers baka og brygga øl, så alt skulle være like bra som den egentlige juldagen, eller kanskje til og med frakkar.

Festen begynte med at den eldste av gammalkarainn innvidde kvelden med tale og korstegn. Så spilte spelemennene opp; det kunne være et par felespillere, og om det var råd til det også et par som spilte fløyte og klarinett. Så ble det danset, først de unge, men etterhvert livna også gamlingene til. Og så tok de tak, for å se hvem som var sterkest. Det bedarlaget som lå i vår kant av bygda, var Åsen, Holen,Øyen, Brækken og Teigset. Dette bedarlaget hadde julleik på gammelt vis til i 1830. Da gjorde haugianerrørsla mer og mer slutt på det, bare Brækken og Øyen holdt ut. Den siste julleiken på gammelt vis ble holdt i Brækken i 1856. Ja, vi holder ut vi! *Etter Ola Hola: Gammalt frå Nesset

Denne felespelaren, Johan Olsson Valen fra Nordmøre, kunne prinsipielt ha vært på Brækken i 1836 på den siste julleiken, men da var han i tilfelle bare 16 år.

Gnav

Her om dagen inviterte vi til julemat og gnav, og vi fikk huset fullt. Faktisk så mange at vi måtte vente til det ble litt sent, så noen hadde gått. Først da var vi få nok til å samle oss rundt spisebordet, da var vi bare 10-12 stykker igjen. Det har blitt en tradisjon etterhvert dette, at vi spiller gnav i jula. Og ikke bare det, jeg tror nesten vi har vært litt trendsettere (hehe) i vennekretsen når det gjelder gnav, det er flere av våre venner som også har kjøpt seg gnav.

Spillet er ikke mer utfordrende enn at det går fint an å spille til og med utpå kvelden, og har du stort nok bord, kan man godt være 20 personer. På den annen side trenger du strengt tatt ikke bord heller, man kan sitte godt i sofaen også. Men dess flere spillere, dess mindre pott til hver. I potten har vi ti-øringer, men de er jo ikke helt enkle å skaffe nå. Fyrstikker går helt fint. 

" Gnav er et gammelt spill som var kjent i Italia allerede i det 14. århundre.
Det ble spilt med kort og var et byttespill med  enkle regler.
Fra Italia spredte deg seg nordover gjennom Tyskland, og forst i
begynnelsen av 1600-tallet nådde det Danmark og resten av Norden.
Vi kjenner spillet som et hyggelig familiespill, men opprinnelig har det
nok vart et hasardspill, meget brukt også i kroer og vertshus.  Mye kan tyde på at Danmark er
opphavslandet til brikkespillet Gnav." Brikkene blir nå produsert i Risør, se koblingen under gnav øverst.
 

 
Det begynte med at jeg så gnavbrikker på  kunstindustrimuseet i Trondheim. Det er mange år siden nå. Jeg ymtet frempå om at jeg ønsket meg slike til jul, jeg syntes de var så pene. Ikke noe resultat. Neste år dro jeg med meg mannen etter leitoppen, inn på museet, og pekte; dette ønsker jeg meg til jul! De er nå ganske dyre da, prøvde han seg. Dette ønsker jeg meg til jul, sa jeg. Og slik ble det. Av en eller annen grunn samlet jeg på ti-øringer. Nå har vi et nydelig porselensskrin med 10-øringer i. Skrinet har jeg fått i reiseskatt av før omtalte ektemann. Ikke verst, han fyren der ! Og gnav, det spiller vi hver eneste jul, så det er ikke bare jeg som har hatt glede av den julegava!

Dombjelleklang og fattigmann

Å være fire år i romjula, det må være noe av det beste som finst. Jeg tror ikke det går an å føle sterkere enn da. Muligens når man er fem. Alt er nytt, og sterkt, og godt, og språket er der og hjelper til på hukommelsen. Vi var i Leirvika hos mormor og morfar på Fagerheim. Av julekvelden husker jeg bare at jeg fikk en kjelke, var det onkel Otto som hadde laget den? Jeg og søster fikk den sammen. Og så fikk jeg en fin rød liten ryggsekk, med et kattebilde på.  Men ellers var det helt sikkert gommi attåt namdalslemsa. Og gommin var selvfølgelig ikke kjøpt på butikken, den hadde mormor laga. Det gjorde hun alltid når vi skulle komme, både til jul, påske og sommerferie. 

Men det jeg husker aller best, var da vi skulle i juleselskap på Haugen! Da kom Sigurdmorbror og henta oss med hest og slede. Og hesten hadde dombjeller på. Dette minnet sitter i sjela, det var så fint. Det var kaldt og mørkt, og masse stjerner. Kanskje det er dette minnet som gjør at jeg alltid har vært så glad i Th. Kittelsens bilde Desember.Det knirket under føttene når vi gikk, det var så kaldt, men vi fikk teppe over oss. Og så dombjellene, kling, kling, kling, forbi bedehuset, forbi Gården, forbi moster Sigrid-huset og oppå Haugen. Og der var det sprakende ovnsvarme, og jeg fikk sitte i gyngestolen med spelsauskinn i på kjøkkenet . Og så var det kaffe med julekaker og lems og fattigmann og alt som var godt. Og det var godt å være lita jente !

Julegjester og andre utyske

Da morfar var barn på Bakkan, sov de på julehalm julenatta.  Oldefaren min la halm utover golvet, og så la de seg der.  Jeg kan tenke meg at det var koselig, der lå Marius og Trygve, Olav, Ingrid , Adolf, Bjørn og Sigrun. Kanskje var de litt redde, eller kan hende hadde forestillingen om hvorfor de lå der forsvunnet, at det bare var en koselig skikk? Hvorfor i all verdens dager gjorde de det ?

Det hadde sammenheng med forestillingen om at de døde skulle komme igjen julenatta. Julematen skulle stå på bordet slik at gårdens døde skulle få spise, og sengene skulle også de døde ha. Julenatta var da de vendte tilbake. Enda nifsere var Åsgårdsreia. Den bestod av døde som var for vonde til å komme både til himmel og helvete. Når den var ute, var det farlig. I jula var kampen mellom onde og gode krefter, levende og døde, tydeligere enn ellers. 

Åsgårdsreien, Peter Nicolai Arbo

 
Draumkvedet handler  om visjonene til Olav Åsteson (eller Olaf Åkneson). Han faller i dyp søvn på en juleaften og våkner ikke før trettendedag jul. Han rir da til kirken og forteller om drømmene sine. Han forteller om sin vandring gjennom dødsriket og skildrer kampen mellom det gode og det onde, og hvordan synderne blir straffet for sine misgjerninger. Det er nok ikke tilfeldig at Draumkvedets handling legges til jula. 

Forestillingen om gardsnissen eller fjøsnissen er ikke nifs. Det lønte seg å stå på godfot med nissen, gi ham grøt i jula og slike ting, så ville han være en god medhjelper på garden. Her er det en liten krabat som Gude har tegnet ned, han ligner litt på katten i grunn'. 

Jeg er en prokrastinatør som prokrastinerer

Det kan hende at det heller heter prokrastinator. Høres det ikke fint ut? Jeg skal love deg at det ikke er så bra. Det er den hangen jeg og andre, forhåpentligvis, jeg håper jo at jeg ikke er alene, og det tror jeg ikke, siden det finnes et ord for det, har til å gjøre alle andre nesten viktige ting  bare for å utsette den ene, viktige tingen som man MÅ gjøre. Nå har jeg laget meg en regel, helt tullete selvfølgelig, om at jeg må, MÅ, poste en ny blogg hver dag. Må jeg det da? Selvfølgelig ikke. Men da kan jeg utsette de andre tingene som jeg må, for eksempel rydde, eller vaske klær. Eller rydde bestikkskuffen. Det trenger jeg heldigvis ikke gjøre nå, for det har yndlingssønnen min gjort.

Under overflaten er huset ryddig. Men kjøkkengolvet minner meg om ei strofe i Millom bakkar og berg utmed havet: han såg ut på det bårute havet, det var ruskut å leggja utpå... jeg har dessuten kjøpt meg vaskemiddel med julelukt, så det blir nok vei i vellinga og jul i år også.

Christmas clean julevaskespray fra Cornelias hus

Ellers lager jeg Turkish delight akkurat nå, mens jeg sitter i sofaen. Den lager seg selv i 11/2 time når den bare blir hjulpet i gang. Det skal bli rose-lokum. Jeg vet ikke om det blir vellykket, men jeg kan alltids skrive ned oppskriften, så kan andre også prøve, om de har lyst:

Güllü lokum
 700 gr sukker
6 dl vann110 gr maisenna (+ litt ekstra til å strø formen med)
2-3 ss rosenvann
melis

Legg et klede (kopphådduk?) i ei firkanta form, ca 18-20 cm, og dryss et tynt lag maisenna over det hele

Hell sukker og vann i en tykkbunnet kjele, og la det få et oppkok under stadig omrøring.
Rør maisenna melet ut i ca 2 1/2 dl vann, og rør dette sammen. Bland maisennajevningen inn i sirupen litt etter litt, slik at det ikke blir klumper. (det fikk ikke jeg til, men man kommer langt med stavmikser og sikt)
Fortsett å røre mens du gir massen et oppkok. Slå ned til laveste trinnet, og kok uten lokk i ca 1 1/2 time. Rør om ofte. Massen skal bli så tykk at den nesten ikke renner av skeia. Tilsett rosenvann(som du får kjøpt i innvandrerbutikker, men du kan selvfølgelig sette til andre smaker i stedet), og evt. konditorfarge. Slipp en dråpe i et glass kaldt vann, og se om den blir til gele. 
Hell massen i formen og la den avkjøle  og stivne. Bre et tykt lag melis på ei plan flate, og hvelv lokumen oppå. Ta av ostekledet, børst av overflødig maisenna, og skkjær massen i små firkanter. Rull hver firkant i melis tild den er godt dekket over det hele. 

 

8 kvinner

Jeg liker det teatralske, det utenomvirkelige, det surrealistiske, det koreograferte, det vil si alt som ikke er traust og grå sosialrealisme. Det har vi da virkelig nok av i hverdagen. Jeg er også temmelig nostalgisk av meg, det er vel vanlig når man har begynt på sin nest beste alder. I 2002 kom det en utrolig flott fransk film, men de beste franske kvinnelige skuelspillerne. Alle av dem, på et brett. Det var nesten ikke mannfolk i filmen, bare far sjøl i stova, som ble myrdet, eller ble hand det? Historien settes igang når nest yngste datter kommer hjem på juleferie, og far forskanser seg på kontoret; alt for mange kvinner! Man kan forstå ham. Innimellom er det pause med sang, absolutt fabelaktig for oss som liker sånt.

Jeg kunne ikke glemme filmen, men jeg glemte navnet. Inntil for et par år siden, da NRK viste den igjen; 8 kvinner, selvfølgelig! Og et mord! Hvordan kunne jeg ha glemt! Av Ozon. Og med Catherine Deneuve, Isabelle Huppert, og den fantastiske da helt unge Ludivine Sagnier. Jeg elsker filmen, og jeg må se den hvert år, i jula. Det er bare en eneste utescene, så vidt jeg husker, og den minner meg om en snøkule (snowglobe).Komplett med rådyr.Klærne er fra sent femti/tidlig 60-tall. Trykker du her vil du forstå hva jeg snakker om. Jeg har lett etter gode bilder fra filmen i dagevis, men fant dem til slutt i en blogg, jeg har lånt dem av Andi B. Goode , uten å spørre riktignok... 

Traveler 225 at night:  Walter Martin & Paloma Muños

Barn Jesus i en krybbe lå..

Alexander Girards julekrybbe 

 Julekrybber har vært brukt i mange århundreder. Frans av Assissi har fått æren av å være den første som satte opp en julekrybbe. Det skal ha skjedd i 1223. Nå stemmer visst ikke det helt, men tradisjonen er likevel gammel.  Tradisjonen ble for vår del av verden brutt med reformasjonen på 1500-tallet, en julekrybbe ble sett på som en rent katolsk tradisjon, og dermed djevelens styggedom.  Ikke før på 1900-tallet har tradisjonen tatt seg opp igjen. 

Dette er Giottos framstilling av Frans av Assissis oppsetting av en Bethlehemsscene i Grecia. Her i huset har vi vel forsåvidt ingen egen julekrybbe. Men vi har forskjellige varianter over temaet likevel. For noen år siden var jeg sammen med ei venninne i Krakow sent i november. Det var en utrolig kjekk tur. Det var tåke, snøslaps og litt sånn Kafka-melankoli over det hele. Mye oppvarming skjer fremdeles med kull, så jeg fikk et kraftig astmaanfall som varte noen uker etter at jeg kom hjem igjen også. Likevel, det var sååå kjekt! I Kleshallen , en markedshall fra 1300-tallet, har både en markedshall, og en "husflidsbutikk". Her fant jeg vakre, naivistiske treskjærerarbeider. 

Engelen står fremme hele året, jeg blir glad av å se på den. Julekrybba settes fram i jula.   Jeg er jo ikke helt ung lenger, så det som var helt moderne i min barndom, og til og med ungdom, er såkalt retro nå. Jeg lurer på om det gjelder for meg også; gammel, men litt kul likevel? Jeg tror vel egentlig ikke det. Men altså, da jeg var barn, hadde farmor en bitteliten, og utrolig fin julekrybbe i plast. Jeg var så heldig å finne en akkurat likedan en på Østkanttorget i Oslo for noen år siden. Jeg er ikke sikker på om den er fin fordi den er fin, eller om jeg synes den er fin fordi jeg syntes den var fin da jeg var barn. Døm selv....

Ekte plastikk, Made in Hong Kong

Noe av det mer snurrige på markedet er Alessis julekrybbe. Den er vel mer i grenselandet mot leketøy, men morsom er den jo. Ellers er det enorme mengder med tradisjonelle julekrybber der ute. 

Lages det julekrybber i Norge? Ja, det gjøres! Veldig fine til og med. Hos Henning norsk treskjæring kan du bestille denne vakre julekrybben. Ellers har Hadeland glassverk en julekrybbe.

De julekrybben som har gjort størst inntrykk på meg, er den de lager og selger i Bethlehem nå for tiden. På grunn av muren når ikke de tre vise menn frem...

Krydder i tilværelsen

For mange år siden kom jeg over oppskrift på ei god krydret fruktkake. Det er ei stor, og veldig mektig skuffekake, som jeg deler i stykker,og pakker inn i aliminiumsfolie. Så bør den helst ligge to-tre uker og modne. Dette har vært ei fin julegave, i stedet for den sedvanlige vinflaska eller blomsten man gir til venner. Vel, i alle fall har jeg trodd det. Det kan jo hende at de bare har gitt den til gjester i håp om at kaka, eller gjestene skal forsvinne, eller til katten.  Kanskje det er dumt å legge ut oppskrifta her? Dere som har brukt å få, si fra da, om du baker selv! Avtale? Ingrediensene står på handlelista i dag.


Som svært mye av baksten man baker til jul, er det julekrydder i den. Og hva er nå det? Og hvorfor forbinder man nellik, allehånde , som heter kryddpeppar på svensk, ingefær, safran, pepper, muskat, pomeransskall (som er tørket skall av bitre appelsiner), stjerneanis, anis, karve med jul? En forklaring, som du finner hvis du trykker på koblingen ovenfor, er at krydder gjennom hele middelalderen og tidlig moderne tid var svært dyre. De måtte brukes med forsiktighet, og stort sett var det bare overklassen som hadde råd til disse krydderiene. Og hvis de lavere klassene hadde råd til litt krydder, måtte de spares til jul. 

Fra Wikipedia

 Oppskriften er ikke av de enkleste. Utgangspunktet var ei oppskrift som vant en konkurranse i et ukeblad for en god del år siden. Jeg har glemt hvilket. Har bare et gulnet utklipp.Så har jeg tilpasset den til humøret og hva jeg liker og hva jeg har i skapet. I mange år hadde jeg for eksempel i 1/2 dl av Svenska flaggans punsj. Det er ikke godt i det hele tatt, men min mann hadde kjøpt ei lita flaske med seg fra Sverige. Og dette var en måte å bli kvitt den på, det tok noen år, men nå er den borte. Og den gjorde altså kaka god.Vi har til og med kjøpt ei flaske til, og brukt opp den også. Det mest spesielle ved den er at det skal mye eplemos i. Det gjør den frisk. Vel, da gjør jeg et forsøk;

Julefruktkake
3/4 liter eplemos (enten kjøpt,og da tilpasser du sukkermengde, eller hjemmelaget, uten sukker)
3 1/2 dl smeltet smør (325 gr usmeltet)
3/4 liter sukker (jeg spøker ikke nei. Her er det fint med demerarasukker e.l)
3/4 liter rosiner , gjerne en blanding av vanlige, og sultanas, som du for eksempel får kjøpt på Etikken
3/4 liter hakka diverse nøtter, fiken, sylta appelsinskall, glem ikke korinter dog ikke Skjenselens korinter , ja hva du vil og har av slagsen
1/2 dl Svenska flaggans punsj, rom, whisky uten tjære, eller lignende  
2 ts nellik
2 ts kanel (og ellers andre krydder du synes passer til jul)
2 ts natron
ca 1 1/2 liter hvetemel (og her kan man ta halvparten sammalt, hvis man føler for det) 
Ta en liten smak av røra: er den bare søt, tilsetter du f.eksempel 2 ss sitronsaft, og 1 ss 7 % eddik. Den skal likevel ikke være sur, så ikke for mye.


Bland alle ingrediensene og fyll røra i papirkledt, smurt langpanne. Glatt deigen til på toppen. I stekeovnen ved 170 grader i 1 1/2-2 timer. Legg bakepapir på toppen hvis den ser ut til å bli for mørk. 

Denne er ikke god å drikke, men passer godt i kake. Krydret

Kryddernellik- fra Wikipedia

  

Å være i Paradis

Som sagt, jeg elsker det søte (og må betale for det også).Men jeg prøver å være fornuftig oppi all galskapen, og spiser heller tørka frukt enn godter. Aller best er tørka dadler, men fiken er en god nummer to. Og historien er minst like lang som for dadlene.Nå vet vi ikke akkurat om Adam og Eva spiste fikener, men de brukte i alle  fall fikenblad til klær! Her er to flotte eksempler på det. Albrecht sitt er vel en smule mer klassisk enn bildet fra The Brick Testament

 Fiken kan man bruke til veldig mye godt. Da vi var små, var formkake med fiken et must til jul. Da mamma var borte hele desember fordi morfar var syk, fant vi hjemmeværende barn som var store nok ut at vi måtte i alle fall sørge for at det var fikenkake til jul. Vi hadde nok ikke alle ingrediensene hjemme, så vi for gardimellom for å spørre om de hadde fiken og egg og det som skulle til. Men kake ble det. Her er oppskriften:

 250 gr smør
500 gr sukker
3 egg
3 dl melk
500 gr kveitemjøl
1 ts natron
250 gr tørket fiken
Rør smør og sukker hvitt, rør i eggene , bland natron i melet, og bland resten sammen. Dette er nok til to former (brødformer) Jeg kan tenke meg at det er godt med litt rom i røra. Kanskje til og med at fikenene hakkes opp og legges i bløt i brun rom over natta. Eller hvorfor ikke  Svenska flaggans punsj, hvis du av en eller grunn har kjøpt det.
 

Det finnes selvfølgelig mengder av oppskrifter på nettet med tørket fiken. RecipeLand alene har 52 oppskrifter. Jeg har ikke prøvd ut noen av dem, for jeg spiser stort sett fiknene rett fra pakken. Alt for mange. Alt for lenge. Men jeg har veldig lyst til å lage fikenkaken igjen. Kanskje det er 20 år siden sist.  Jeg tror også at jeg skal prøve å lage fikenkonfekt i år. Enda en kaloribømb. Som min kjære far sa en gang: Se kaloriene, hvor de slynger seg om offeret! Jeg tar frivillig på meg offerrollen!

 

    

En båt er en bil uten hjul

og to hjul det har også en sykkel, jeg gleder meg veldig til jul, for da får jeg så mye .....fint

Hvis noen skulle ha spurt meg hva jeg ønsker meg til jul, og det er det faktisk noen som har gjort, allerede, da ville jeg for eksempel ønske meg myyyye fra  Iittala.For eksempel blå asjetter, nest minste størrelse, og så disse kaffekoppene.Jeg ønsker meg også røde asjetter.

Og selvfølgelig, det er ikke bare fra Iittala jeg ønsker meg gaver. Jeg ønsker meg også flere tekopper fra Swedish grace.  Vi samler på fargen himmelblå, og i tillegg til flere kopper og asjetter, er det mange andre fine serveringsdeler etterhvert. Her greide jeg ikke å kopiere bilde for å lime inn, men trykk på koblingen, så ser dere hva jeg tenker på.

Det bor et underlig dyr her i huset som spiser teskeier, og i det siste har det også, av alle ting forgrepet seg på gafler og kniver. Det gjelder vårt kjære Mayabestikk. Så det er kjekt å få noen ekstra her også. 

Bildene er hentet fra Iittala sin hjemmeside

Disse bollene er nye, og veldig fine. 

Jeg ønsker meg alltid nye kivilykter

Og det er alltid bruk for å komplettere glass! 

Disse ønsker jeg meg flere av