Jeg vil mye heller spille fiolin

Jeg vil mye heller spille fiolin, sang Kåre Ørnung, i duetten han hadd med Arve Tellefsen, da de to hadde en gjesteopptreden i Bakklandet Bassangforening.Ørnung akkopagnerte Tellefsen på piano. Dette er lenge siden, folkens. Bare vi som trekker litt på årene husker. Men  poenget mitt er, å, jeg skulle ønske jeg hadde kunstneriske talenter. Det hadde passet meg. Men jeg er blank! Jeg kan ikke tegne. Jeg kan ikke male. Jeg greier ikke en gang å sette opp blomster så det ser sånn noenlunde ut. Hvis jeg hadde vært en kunstner, ville jeg ha gjort noe med de to  bildene her for eksempel. Utrolig fasinerende mønster.

 Men ok, jeg er ikke verst til å skrive. Og da må jeg i alle fall gjøre det skikkelig. I går slumset jeg alt for mye, da jeg skrev om Torgkona. Innlegget ble for langt, og det ble respektløst skrevet. Så nå har jeg skrevet det opp igjen, med færre ord og større respekt. Fra nå av kommer jeg til å skrive et lite engels sammendrag, slik at utenlandske venner også kan få med seg litt.

I would rather play the violin, sang Kåre Ørnung. He was a pianoplayer. I would love to be an artist. It would have suited me. But no talent whatsoever! I cannot draw, I cannot paint, I cannot even make a proper flower arrangment. If I had been an artist, I would have done something with the two  photos above. Very facinating patterns. But ok, I am not a bad writer. So I have to do this properly. And yesterday, I was slumsy. My post was too long, and written without respect. So I have rewritten it.

To på tur

Det er nye tider for oss to nå! Vi er tilbake der vi startet, for snart 30 år siden, med oss to alene på tur, uten barn. Den intense småbarnperioden, som virket som den skulle vare for alltid, er over for lengst. Den varte slettes  ikke for alltid. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg er ikke helt sikker på når vi var ute av den heller.  Nå flyver vi avsted, nesten like mye som vi toget avsted da vi var helt unge. Tida da barna var med oss alltid, var ei fin tid. Så er jeg glad for at vi fortsatt har glede av å være sammen, vi to også.

Dette innlegget skrev jeg for noen dager siden, og så forsvant det helt. Jeg har prøvd å rekonstruere det, men teksten ble nok ikke helt den samme 

PS. Generelt er bildene min eiendom, men spesielt dette. Om du ønsker å bruke det, må du spørre først.
This photo is my property. If you want to use it, please ask first. 

Fastfrosne øyeblikk

Endelig nytt fotoapparat! Sant å si har jeg ikke fotografert noe de siste 25 år, rent bortsett fra de første ca 17 dager da dattera mi var nyfødt. Jeg fotograferte omtrent hvert pust av henne, og gjorde ikke jeg det, så gjorde mannen min det.  Men jeg gikk lei. Eller rettere, jeg fikk det ikke til lenger. Det ble akkurat som at  å se det gjennom linsa stengte for opplevelsene. Og så ble jeg stresset, ingen ting måtte være udokumentert. Så jeg holdt opp, og fotograferte med øynene i stedet.

Men i høst startet jeg denne bloggen, og det ble slitsomt å gå ut på nettet for å stjele bilder hele tiden, og dessuten er ikke det pent. Så jeg gjør jo ikke det, bare fra Opplysningskontoret for frukt og slikt, eller fra andre som skal selge noe. Så plutselig fikk jeg lyst til å begynne å fotografere igjen. Nå går jeg knapt et fjed uten fotoapparat i veska. Det lille digitale kameraet tar helt greie bilder utendørs, men inne er det verre. Umulig å ta bilder uten blitz, og umulig å ta med. Så på lørdag kjøpte vi endelig nytt kamera, digitalt speilrefleks, og nå er det nesten så vi sloss litt om det, mannen min og jeg. Her er noen av de første bildene:

De to øverste tok jeg gjennom bilvinduet i fart, de to nederste er fra isen på Jonsvatnet, og det nederste er utsikt fra vinduet vårt hjemme i Trondheim. Jeg kommer ikke til å legge ut bilder av familiemedlemmer, uten at de ber om det, og de gjør de nok ikke. Jeg gleder meg forøvrig til at det blir mer farger i bildene mine.

"I love your blog award"

Jippi, jeg har fått min første blog award, fra Eirin! Tusen hjertelig takk! Hun har  bloggen Eventyrdamen (Eirin forteller) Den anbefales! Jeg er innom den hver eneste gang hun legger ut, og det gjelder også den andre bloggen hun har; The Bettie Vintage Page

Banneret er laget av Katrine Kalleklev, selvfølgelig!

Reglene er slik:
- Lenk til den som ga deg awarden
- Besvar spørsmålene
- Gi prisen videre til ti bloggere

1. Hvorfor startet du å blogge?
Jeg startet å blogge fordi jeg bare helt plutselig fikk lyst en dag, Jeg ville finne ut hvordan man gjorde det. Vips , så var jeg i gang. Og så viste det seg at det var kjempemoro! Jeg trodde nok at jeg kom til å skrive mer om interiør og slikt enn hva jeg har kommet til å gjøre, men det gjør ingen ting, for det er så utrolig mange andre som skriver bra interiørblogger. Så jeg skriver om dette og hint, men jeg har bestemt meg for at det skal være positivt. Har jeg ikke noe positivt å skrive, skal jeg heller ikke skrive.

2. Hvilke blogger følger du?
Jeg leser en del interiørblogger, der finnes det mange gode. Jeg følger også med på en del grafikere, og liker å lese om kunst, fortellinger, eventyr, litteratur og musikk. Som Eirin skriver, bloggene kan erstatte ukebladene, men jeg har ikke helt kommet dit ennå.  Jeg oppdager stadig nye blogger som har mye å gi, og er interessante å følge.

3.Favorittmakeupmerke
Her er jeg av det mer trauste slaget, jeg bruker Lancome leppestift. That's it! 

4. Favorittklesmerke
Tja, jeg vet ikke helt jeg. På grunn av min fyldighet, er det kanskje ikke så mye å velge i; Noa Noa, Bitte Kai Rand, Avoca, Indiska.. Når det gjelder sko, derimot, er det en og bare en favoritt: Chie Mihara

5. Ditt må-ha makeup produkt
Det blir leppestift fra Lancome igjen det. Hjelpe meg, jeg har blitt kjerring

 6. Favorittfarge
  Støvete pasteller, grønn- og blåtoner

7. Parfyme
Som astmatiker har jeg dessverre sluttet med det for maaaange år siden. Trist, men sant. Kjerring 

8.  Favorittfilm
Det er egentlig mange. Mulholland Drive kom jeg på først, så intervju med Lynch i går. Han er helt fantastisk. Men ellers er også  franske Ozons 8 Kvinner utrolig kjekk. Jeg liker ikke realistiske filmer, de må være snåle, teatralske. Blues Brothers også! Og jeg ser absolutt ikke tragisk-realistiske filmer. Jeg vil heller drømme meg bort litt,  enn å bli påmint verdens elendighet når jeg ser film også.

9.Hvilket land vil du besøke, og hvorfor
Om noen få uker skal jeg og dattera mi til Island! Jeg har aldri vært der før, og grunnen til at vi akkurat skal dit, akkurat nå, var at vi fikk usannsynlig billige billetter. Men jeg har ønsket meg en tur til Island lenge. Jeg gleder meg veldig til mor-og-datter-tur. Ellers Italia, fordi Italia har alt. Og til Tyrkia, jeg var der i fjor, og det gav absolutt mersmak. Jeg er litt reisegal.. 

10. Still det siste spørsmålet ditt selv;  Hvorfor er det så viktig for deg å fortelle.
Jeg forteller, derfor er jeg!! Jeg har et overassosierende hode, det bobler over av alle inntrykkene jeg får, så det må bare formidles videre. Jeg vet jeg kan være en pest og en plage med alle fortellingene, vitsene, minnene jeg kommer med hele tiden, men jeg bare MÅ. Derfor er det velig kjekt med bloggingen, slik avlaster jeg mine nærmeste, mine venner og mine kollegaer litt også.


 Ti blogganbefalinger; I love your blog
Dette er jo ikke helt enkelt. Jeg hopper over de engelskspråklige, og også de svenske. Jeg hopper også over de store, de som ikke er "private". Ellers gjelder de som mine anbefalinger. Selvfølgelig anbefaler jeg Eirins blogg, se lenke over. I tillegg:

Magifabrik
Hiber-Nation
Vestablikk
Glamourbibliotekaren
The Bettie Vintage Page
Portofritt
Killing white elephants
Fryd+Design
Gjennom ordene
Kåfjordolga

Råd til ei datter som skal ut i verden

Dattera mi skulle ut i verden, hun skulle forlate heimen, og det var tid for en alvorsprat.
Jeg skal gi deg et godt råd, sa jeg:

Sa jeg: Ha tro på deg selv og dine muligheter? Nei
Sa jeg: Vær rettferdig og sann? Nei
Sa jeg: Du skal være mot andre slik du vil at de skal være mot deg? Nei
Sa jeg: Du skal æra far din og mor di ? Nei
Sa jeg: Du skal finne noe å takke for hver dag? Nei
Sa jeg: Pass deg for skippertaka, de e jamninj så dreg? Nei
Sa jeg: Pass deg for mannfolka, de er bare ute etter å lure deg? Nei, heldigvis ikke

I det hele tatt, gav jeg henne noe som var verdt å ta med seg? Som hun kan ta fram og  si; ja dette sa min mor da jeg skulle ut i verden? NEI

Jeg sa: Alt du trenger, finner du på JERNIA!
At det går an..

Ballongen, Katrine Kalleklev