Fredagene har jeg fridag, i alle fall i prinsippet. Jeg prøver å gjøre minst mulig nyttig disse dagene, siden de er innvilget meg fra helsevesenet. Jeg nærmest plikter å drive dank. Dank og dank, jeg er en handlekraftig person, i tillegg til å være kraftig, så dagen brukes ofte til handel. Yndlingsmålet mitt er Bruktbo på Stjørdal.
Der selger de søppel, så jeg trenger ikke en gang ha dårlig samvittighet for at jeg handler.
Eller søppel! Jeg retter; de selger det folk har kastet, men som IKKE er søppel. På fredag var det en nærmest komplett brudesalong i et hjørne . Nå er jeg gift og vel så det, så jeg kjøpte ikke kjole jeg. Men gamle gardinkuler ble det, og finfine russiske treboller. Og sånn juletrefot som farmor hadde, med kristtorn. En skatt for et par hundrelapper.
Fridays are days off for me. I am trying to indulge myself, the day are given me by the health authorities to relax. I am never relaxing better than when shopping . Shopping too much, can be bad, but when shopping thrown away items, nothing can be bad about it. My favorite hunting ground is Bruktbo( I will give a link when back to my pc), and yesterday Gunda had a complete bridal saloon in a corner . Thrown away bridal gowns. I dus not buy any of these, but was lucky to fins wooden balls for hanging up curtains. Help me, what do you call it in english.
lørdag 26. januar 2013
tirsdag 22. januar 2013
Fyrer med ved
English text under the Norwegian
Det er noen som påstår at lykke ikke kan bli kjøpt for penger. Jeg har alltid før tenkt at da har de aldri kjøpt seg røde sko. Det gir lykke, og ikke kortvarig heller.Nå vet jeg om minst en ting til jeg; å fyre med ved!
I fjor vinter fikk vi endelig satt inn en skikkelig vedovn. Før hadde vi bare en bitteliten antikvarisk Jøtul uten steiner i, den gav liten varme og var bare et skikkelig bal å ha der. Nå kjøpte vi en Dovre Cinderella (og nei, jeg får ikke et øre fra Dovre for å skrive dette altså) , en fin peisovn med klebersteinssider. Det var forrige iskalde vinter som fikk oss til å tenke at nå må vi virkelig gjøre noe med vedovnen, men det er nå ikke alltid at vi rir den dagen vi saler opp, det tar jo sin tid å sale, og så er det å få tak i hest... Det tok sin tid, men når kulda satte inn, hadde vi den klar, sammen med førsteklasses tørr fjellbjørkved fra Østerdalen.
Å, salige stund uten like, når jeg kommer hjem fra jobb, fyrer opp, og sitter og glor en halv times tid, for å være sikker på at det har tatt fyr, og sikker på at jeg har lagt stresset fra meg. Eller nesten like salig stund, når mannen min mot normalt har kommet hjem før meg, og tar i mot meg med oppfyrt ovn og middagen snart ferdig. Hverdagslykke er ikke å forakte. Ikke røde sko heller...
Og helgelykke; vi har fått satt inn en skikkelig vedfyrt komfyr i huset vårt i Meråker. Det er noe helt annet å ha vedovn der, enn viftovnen som står og bråker og gjør oss sure.Ved gir lykke! Jeg er ikke alene om å synes det, det er nok ikke tilfeldig at boka Hel ved har toppet alle salgsstatistikker. Jeg har ikke kjøpt den, og ikke fått den, men snart havner det nok i en bokstabel her i huset, tenker jeg. Jeg kom forresten til å tenke på en morsom opplevelse fra Italia, fra dagen etter at jeg slapp ut fra sykehuset. Da kjørte vi god gammeldags biltur, slik gammelt folk gjør. Oppi fjellene, enten i Liguria eller i Piemonte, gikk vi inn på en kafe/restaurant for å kjøpe oss kaffe på formiddagen. Der stod det av alle ting en Jøtulovn og tronte, midt på golvet, den med den fine teksten:
Eg grev ned min eld
sent om kveld
naar dagen er slut
Gud gje min eld
aldrig slokna ut
Jeg spurte damen bak bardisken om hun visste hva det betydde, hvilket hun ikke gjorde. Så jeg oversatte for henne, og hun skrev ivrig ned. I neste lille by var det en egen Jøtulforhandler. Vedfyring er fint i Italia også. Og ovnen finnes fremdeles i Jøtuls sortiment.
I often have heard that you cannot buy happiness for money. I have always thought that those who say that, have never bought red shoes! They can give you great joy, at least, and now I have discovered that a woodburning stove also can give happiness, at least to me. We have had some rather cold winters lately, and the winter before last, we started to think about doing something about our heating. Our house is 25 years old, and not as effective when it comes to heating as new houses. What we needed was a good stove. And now at last we have it, a new Dovre Cinderella, nice and effective. And we have had good use of it, the winter has been a really cold one, from December on. To day the temperature is -15.5. That is cold. But who cares, when a good stove is there, burning!
This summer, we were in Italy, and in the mountains, in a bar, we found a Norwegian Jøtul stove, with the poem over on it. In translation to english it woudl be something like this:
I cover the fire (with ash)
late in the evening
when the day is through
God help
that my fire never will die
Historically, you would not have matches in your house. You would cover the embers in the ashes, and next morning, you would very, very carefully uncover them, and blow life into your warming fire
Det er noen som påstår at lykke ikke kan bli kjøpt for penger. Jeg har alltid før tenkt at da har de aldri kjøpt seg røde sko. Det gir lykke, og ikke kortvarig heller.Nå vet jeg om minst en ting til jeg; å fyre med ved!
I fjor vinter fikk vi endelig satt inn en skikkelig vedovn. Før hadde vi bare en bitteliten antikvarisk Jøtul uten steiner i, den gav liten varme og var bare et skikkelig bal å ha der. Nå kjøpte vi en Dovre Cinderella (og nei, jeg får ikke et øre fra Dovre for å skrive dette altså) , en fin peisovn med klebersteinssider. Det var forrige iskalde vinter som fikk oss til å tenke at nå må vi virkelig gjøre noe med vedovnen, men det er nå ikke alltid at vi rir den dagen vi saler opp, det tar jo sin tid å sale, og så er det å få tak i hest... Det tok sin tid, men når kulda satte inn, hadde vi den klar, sammen med førsteklasses tørr fjellbjørkved fra Østerdalen.
Å, salige stund uten like, når jeg kommer hjem fra jobb, fyrer opp, og sitter og glor en halv times tid, for å være sikker på at det har tatt fyr, og sikker på at jeg har lagt stresset fra meg. Eller nesten like salig stund, når mannen min mot normalt har kommet hjem før meg, og tar i mot meg med oppfyrt ovn og middagen snart ferdig. Hverdagslykke er ikke å forakte. Ikke røde sko heller...
Og helgelykke; vi har fått satt inn en skikkelig vedfyrt komfyr i huset vårt i Meråker. Det er noe helt annet å ha vedovn der, enn viftovnen som står og bråker og gjør oss sure.Ved gir lykke! Jeg er ikke alene om å synes det, det er nok ikke tilfeldig at boka Hel ved har toppet alle salgsstatistikker. Jeg har ikke kjøpt den, og ikke fått den, men snart havner det nok i en bokstabel her i huset, tenker jeg. Jeg kom forresten til å tenke på en morsom opplevelse fra Italia, fra dagen etter at jeg slapp ut fra sykehuset. Da kjørte vi god gammeldags biltur, slik gammelt folk gjør. Oppi fjellene, enten i Liguria eller i Piemonte, gikk vi inn på en kafe/restaurant for å kjøpe oss kaffe på formiddagen. Der stod det av alle ting en Jøtulovn og tronte, midt på golvet, den med den fine teksten:
Eg grev ned min eld
sent om kveld
naar dagen er slut
Gud gje min eld
aldrig slokna ut
Jeg spurte damen bak bardisken om hun visste hva det betydde, hvilket hun ikke gjorde. Så jeg oversatte for henne, og hun skrev ivrig ned. I neste lille by var det en egen Jøtulforhandler. Vedfyring er fint i Italia også. Og ovnen finnes fremdeles i Jøtuls sortiment.
I often have heard that you cannot buy happiness for money. I have always thought that those who say that, have never bought red shoes! They can give you great joy, at least, and now I have discovered that a woodburning stove also can give happiness, at least to me. We have had some rather cold winters lately, and the winter before last, we started to think about doing something about our heating. Our house is 25 years old, and not as effective when it comes to heating as new houses. What we needed was a good stove. And now at last we have it, a new Dovre Cinderella, nice and effective. And we have had good use of it, the winter has been a really cold one, from December on. To day the temperature is -15.5. That is cold. But who cares, when a good stove is there, burning!
This summer, we were in Italy, and in the mountains, in a bar, we found a Norwegian Jøtul stove, with the poem over on it. In translation to english it woudl be something like this:
I cover the fire (with ash)
late in the evening
when the day is through
God help
that my fire never will die
Historically, you would not have matches in your house. You would cover the embers in the ashes, and next morning, you would very, very carefully uncover them, and blow life into your warming fire
mandag 14. januar 2013
Leseglede og leseforstoppelse
English text under
Siden jeg var barn, og greide å lære å lese Donald helt alene, har jeg vært mer eller mindre besatt av lesing. Vi hadde ikke så mye å lese i, økonomien var knapp, men andaktsboka "I lysets rike" ble lest til den ble myk i bladene, nesten som lommetørklær.Det var muligens da jeg var enda litt eldre at besettelsen virkelig satte seg fast; jeg greide ikke å legge fra meg bøker. Kvelden ble for kort,og mange ganger tok jeg natta til hjelp. Jeg husker en gang jeg hadde lest til klokka var fem om morgenen. Mange ganger kom pappa opp på rommet mitt og truet med å skru ut sikringene, han var nok klar over lasten. Fra 10-årsaldren satte kunnskapshungeren inn, og det skulle ikke være for enkelt. Biblioteket hadde mye rart, og det leste jeg: Snorres Heimskringla, fra perm til perm, Illiaden og Odysseen, Tusen og en natt! Å for noen eventyr, og så Biggles og Hardyguttene som pappa hadde hatt, rått og røte. Så var det Sigrid Undset og Tarjei Vesaas, der sistnevnte la seg på ryggmargen og forble der. Verden ble på en måte ikke det samme etter møtet med Vesaas. Den ble mer alvorlig, tror jeg.
Nei da, jeg skal ikke fortelle om alle bøkene jeg har lest, det ville være helt umulig. Det var mer å få frem at jeg alltid har lest, og har hatt stor glede av det. Jeg er så glad i følelsen av å glemme meg selv i ei bok, glemme alt rundt, og bare være i den. Jeg har vært så glad i den følelsen, at jeg alltid har sikret meg at jeg har noe å lese i når jeg er ferdig med den boka jeg holder på med nå, jeg har hatt flere bøker liggende klar. Det har fungert så bra, jeg har spist meg jevnt og trutt gjennom bunkene, helt til nå. Nå har jeg hatt forstoppelse, jeg har brukt flere måneder på å komme meg gjennom Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". Det er hennes andre bok om Tudorene. Den første boka, Wolf Hall, slukte jeg. Thomas Cromvell er hovedpersonen, de historiske hendelsene blir sett ut fra hans ståsted. Utrolig spennende,interessant og i det hele tatt. Men den ble litt tung. Endelig er jeg ferdig, og det føltes faktisk litt befriende. I ren og skjær glede over å være ferdig, leste jeg Fred Vargas "An Uncertain Place" i full fart i løpet av helga. Hun anbefales. Krim, men litt humor, gode personskildringer, og gjerne noe bisarre tema.
Hva leser du? Er du en lesehest, liker du å bli oppslukt av bøker? Har du noen å anbefale?
I have always been a readre, since I started reading as a six year old child, a year before I started at school. I started with Disney's Donald Duck, and but it did not take long before I opted for a little bit more heavy stuff: Like The Illiad and The Odyssey. And Snorri Sturlasons history book about the norse kings from 13th century.Later the norwegian authors Tarjei Vesaas and Sigrid Undset. I ate it all, like a kind of worm. Stack after stack of books, I was besotted. I could not put down a book, and often as a child I went to school after only two or three hours of sleep. I loved to be lost in the world of the books. I still love to read, but now something unpreceded has happened; I have been reading the same book for months! It is Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". I really liked the book, but I could not read it all in one sitting. I do not know why. It was great to finish it. I red my next book during the weekend; Fred Vargas' "An Uncertain Place"
What do you read? Do you read your books in one sitting, or do you use months? Do you have recommodations?
Siden jeg var barn, og greide å lære å lese Donald helt alene, har jeg vært mer eller mindre besatt av lesing. Vi hadde ikke så mye å lese i, økonomien var knapp, men andaktsboka "I lysets rike" ble lest til den ble myk i bladene, nesten som lommetørklær.Det var muligens da jeg var enda litt eldre at besettelsen virkelig satte seg fast; jeg greide ikke å legge fra meg bøker. Kvelden ble for kort,og mange ganger tok jeg natta til hjelp. Jeg husker en gang jeg hadde lest til klokka var fem om morgenen. Mange ganger kom pappa opp på rommet mitt og truet med å skru ut sikringene, han var nok klar over lasten. Fra 10-årsaldren satte kunnskapshungeren inn, og det skulle ikke være for enkelt. Biblioteket hadde mye rart, og det leste jeg: Snorres Heimskringla, fra perm til perm, Illiaden og Odysseen, Tusen og en natt! Å for noen eventyr, og så Biggles og Hardyguttene som pappa hadde hatt, rått og røte. Så var det Sigrid Undset og Tarjei Vesaas, der sistnevnte la seg på ryggmargen og forble der. Verden ble på en måte ikke det samme etter møtet med Vesaas. Den ble mer alvorlig, tror jeg.
Nei da, jeg skal ikke fortelle om alle bøkene jeg har lest, det ville være helt umulig. Det var mer å få frem at jeg alltid har lest, og har hatt stor glede av det. Jeg er så glad i følelsen av å glemme meg selv i ei bok, glemme alt rundt, og bare være i den. Jeg har vært så glad i den følelsen, at jeg alltid har sikret meg at jeg har noe å lese i når jeg er ferdig med den boka jeg holder på med nå, jeg har hatt flere bøker liggende klar. Det har fungert så bra, jeg har spist meg jevnt og trutt gjennom bunkene, helt til nå. Nå har jeg hatt forstoppelse, jeg har brukt flere måneder på å komme meg gjennom Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". Det er hennes andre bok om Tudorene. Den første boka, Wolf Hall, slukte jeg. Thomas Cromvell er hovedpersonen, de historiske hendelsene blir sett ut fra hans ståsted. Utrolig spennende,interessant og i det hele tatt. Men den ble litt tung. Endelig er jeg ferdig, og det føltes faktisk litt befriende. I ren og skjær glede over å være ferdig, leste jeg Fred Vargas "An Uncertain Place" i full fart i løpet av helga. Hun anbefales. Krim, men litt humor, gode personskildringer, og gjerne noe bisarre tema.
Hva leser du? Er du en lesehest, liker du å bli oppslukt av bøker? Har du noen å anbefale?
I have always been a readre, since I started reading as a six year old child, a year before I started at school. I started with Disney's Donald Duck, and but it did not take long before I opted for a little bit more heavy stuff: Like The Illiad and The Odyssey. And Snorri Sturlasons history book about the norse kings from 13th century.Later the norwegian authors Tarjei Vesaas and Sigrid Undset. I ate it all, like a kind of worm. Stack after stack of books, I was besotted. I could not put down a book, and often as a child I went to school after only two or three hours of sleep. I loved to be lost in the world of the books. I still love to read, but now something unpreceded has happened; I have been reading the same book for months! It is Hillary Mantel's "Bring up the Bodies". I really liked the book, but I could not read it all in one sitting. I do not know why. It was great to finish it. I red my next book during the weekend; Fred Vargas' "An Uncertain Place"
What do you read? Do you read your books in one sitting, or do you use months? Do you have recommodations?
søndag 30. desember 2012
Jula vår, og godt nytt år!
English text under
Jeg skrev et blogginnlegg tidligere, der jeg oppfordret folk til å fortelle om hvordan de feirer sin jul. Dette er mitt eget innlegg.
Jeg tror jeg begynner med advent, vi holder advent nemlig, med tenning av adventlys for hver søndag. Før har jeg ikke pyntet noe i det hele tatt bortsett fra adventstaken, men nå henger jeg opp juleuroene fra Georg Jensen i vinduet nokså tidlig i desember. Da barna var små, og store, men bodde hjemme, var det selvfølgelig adventskalender, vi prøvde til og med den ultraskikkelige, overprektige varianten et år at hver dag skulle vi spare fem kroner til sultne barn et eller annet sted i verden. Nå ja, her begynner jeg å skrive alt for langt, ser det ut til. Jeg glemte å si at mummikoppene, mine femten julemummikopper, også blir tatt fram tidlig i desember, jeg har døpt dem om til vintermummikopper. Vi gir gaver til alle, så mye av styret før jul, er gavene. Men jeg liker det! Og jeg er helt imot ideen om at bare barna skal ha gaver. For noe tøys, hva slags oppfatning får de av verden da? Tror de er små keisere og keiserinner, alle sammen. Nei, i rettferdighetens navn skal det være gaver til alle. Antallet varierer selvfølgelig. Jeg er veldig glad i gaver, og ting, og kombinasjonen er jeg spesielt glad i.
Jeg tror jeg begynner med advent, vi holder advent nemlig, med tenning av adventlys for hver søndag. Før har jeg ikke pyntet noe i det hele tatt bortsett fra adventstaken, men nå henger jeg opp juleuroene fra Georg Jensen i vinduet nokså tidlig i desember. Da barna var små, og store, men bodde hjemme, var det selvfølgelig adventskalender, vi prøvde til og med den ultraskikkelige, overprektige varianten et år at hver dag skulle vi spare fem kroner til sultne barn et eller annet sted i verden. Nå ja, her begynner jeg å skrive alt for langt, ser det ut til. Jeg glemte å si at mummikoppene, mine femten julemummikopper, også blir tatt fram tidlig i desember, jeg har døpt dem om til vintermummikopper. Vi gir gaver til alle, så mye av styret før jul, er gavene. Men jeg liker det! Og jeg er helt imot ideen om at bare barna skal ha gaver. For noe tøys, hva slags oppfatning får de av verden da? Tror de er små keisere og keiserinner, alle sammen. Nei, i rettferdighetens navn skal det være gaver til alle. Antallet varierer selvfølgelig. Jeg er veldig glad i gaver, og ting, og kombinasjonen er jeg spesielt glad i.
Vi kjøper alltid juletre i siste liten. Når det er mørkt, og vi ikke kan se det. Jeg tror aldri vi lærer. Men det er jo ikke akkurat et valg for livet, om det er skakt, kan vi da kjøpe et rakere et neste år? Vi sverger til furu, den lukter best, og røyter ikke, selv om vi gir blaffen i å gi treet vann. Her van(n)skjøttes det over en lav sko, og bare planter som tåler det, overlever her. Derfor furu! Den skal ikke pyntes før lillejulaften. Jeg har overflod av pynt, men det varierer hva jeg henger på, dog har noen pynter sin faste plass. Etter hvert er mye av pynten gammel, både fordi vi ikke er unge lengre, og fordi jeg stadig kjøper gammel pynt. Treet blir alltid kjempefint!
Før pleide vi å spise syltelabber med mandelpoteter, sennep og rødbeter til på lillejulaften, det har vi sluttet med. Vi kom til sannhets erkjennelse, det er bare jeg som liker det. Grøt på julaften har vi også sluttet med, det er det faktisk ingen som er glad i. Kanskje svigersønnen, men han er ikke helt spurt. Så julaften formiddag spiser vi julebrød, lefse, sylte og alt det gode vi har ordnet til jul. Det er ingenting å putte mandelen i, men marsipan vår vi da lell, mannen min lager nydelig marsipan. Kransekake også.
.........
Så langt kom jeg før jul, så tok panikken meg, ikke noe mer blogging nei. Har dere hørt uttrykket at noe kommer som "julekvelden på kjerringa"? Jeg tror nok ikke dere visste at det er jeg som er den kjerringa. Selveste prototypen. Det som er skrevet under her er skrevet langt ut i romjula, så her må jeg rette opp både det ene og det andre. Vi kjøpte juletre i tide, hele en uke før tiden, og fikk det bragt hjem! Genialt. Og med huset helt fult av barn, barnebarn (i entall) og svigerbarn (i entall) fikk vi hjelp til det aller meste, sølvpuss og kakebaking gikk som en lek, og vi var så å si ferdig til Hovmesteren. Marsipan ble det ikke i år, for første gang i vår felles historie. Svigersønnen fikk risengrynsgrøten sin, og vi andre spiste det vi pleier. Se over. På julaften var det som vanlig røykt pinnekjøtt fra Voss, men til meg som for tiden ikke skal ha fett mens jeg venter på galleblærefjerning, måtte nøye meg med indrefilet av hjort. Staaaaakkars meg! Og så var det langvarig pakkeutdeling, de aller fleste til ei lita dame som lå og sov over det hele.
Første juledag er det gudstjeneste. Den er alltid høytidelig og fin, og mye roligere enn julaftensgudstjenestene. Nå lakker det mot nyttår, og blir det ikke noe innlegg fra meg i morgen, ønsker jeg alle ei riktig godt nytt år
Forresten, jeg har ikke spurt, men jeg tar med søstra mi si oppsummering av våre juler hjemme i Romsdalen:
..."skulle ønske vi bodde i samme by. Da kunne vi ha hatt stort, gammeldags juleselskap, med rips, vaniljesaus og krem, alt for mye varme, Jim Reeves alt for høyt på, Fillipine, Mitt skip er lastet med, og helst noen skikkelig skrukkete Prinsarepler i ei skål, som bare smaker jul, og helst en brodert aidaduk, og iskaldt i gangen, og tanter som prater høyt og intenst for å overdøve Jim, og gran (gran????) som drysser og glorie rundt juletrelysa, og hysterisk englespill (engleklokkespill, men engler som fyker rundt i en farlig fart og sier plingplingpling av varmen fra lysa, min tilføyelse) og alt bare veldig, veldig koselig.
Ja akkurat, bedre kan det ikke oppsummeres, min barndoms juler.Og helt til slutt:Vi har laget oss egne tradisjoner, og en av dem er å spille gnav. Nesten alle våre venner har også kjøpt seg gnav, så det har ballet på seg...
Not all of this can be translated into english.
We do not decorate much for christmas before the day before christmas eve. In December, I will hang up our ornaments from Georg Jensen in the window, and take out our winter Mumin mugs. A lot have to be done before christmas, most of it is related to gifts. There is gifts for our parents, our sisters and brothers and their children (and grandchildren), my grandmother at 101, and a lot of friends and even presents to their small children. This is a lot of work, and timeconsuming, but usually a pure pleasure. We are rather late to buy the christmas tree, but this year I bought it a week in advance. Not a bad thing to do! We decorate the christmas tree the 23. of december. Our ornaments are mostly rather old, of two reasons; we are not young any more, and I use to buy a lot of vintage christmas ornaments. In Norway, we give gifts on chrismas eve, the 24., and the special chrismas meal is also on chrismas eve. We always eat salted and smoked lamb side, together with almond potatos (almond shaped and very good) and mashed nepe (swede, ruttabago), and drink a homemade beer called Tomtebrygg. For dessert it is cloudberries with wipped cream. And then church on Chrismas day.
I think this will be the last post this year! See you in 2013! I wish you all a happy new year!
Før pleide vi å spise syltelabber med mandelpoteter, sennep og rødbeter til på lillejulaften, det har vi sluttet med. Vi kom til sannhets erkjennelse, det er bare jeg som liker det. Grøt på julaften har vi også sluttet med, det er det faktisk ingen som er glad i. Kanskje svigersønnen, men han er ikke helt spurt. Så julaften formiddag spiser vi julebrød, lefse, sylte og alt det gode vi har ordnet til jul. Det er ingenting å putte mandelen i, men marsipan vår vi da lell, mannen min lager nydelig marsipan. Kransekake også.
.........
Så langt kom jeg før jul, så tok panikken meg, ikke noe mer blogging nei. Har dere hørt uttrykket at noe kommer som "julekvelden på kjerringa"? Jeg tror nok ikke dere visste at det er jeg som er den kjerringa. Selveste prototypen. Det som er skrevet under her er skrevet langt ut i romjula, så her må jeg rette opp både det ene og det andre. Vi kjøpte juletre i tide, hele en uke før tiden, og fikk det bragt hjem! Genialt. Og med huset helt fult av barn, barnebarn (i entall) og svigerbarn (i entall) fikk vi hjelp til det aller meste, sølvpuss og kakebaking gikk som en lek, og vi var så å si ferdig til Hovmesteren. Marsipan ble det ikke i år, for første gang i vår felles historie. Svigersønnen fikk risengrynsgrøten sin, og vi andre spiste det vi pleier. Se over. På julaften var det som vanlig røykt pinnekjøtt fra Voss, men til meg som for tiden ikke skal ha fett mens jeg venter på galleblærefjerning, måtte nøye meg med indrefilet av hjort. Staaaaakkars meg! Og så var det langvarig pakkeutdeling, de aller fleste til ei lita dame som lå og sov over det hele.
Første juledag er det gudstjeneste. Den er alltid høytidelig og fin, og mye roligere enn julaftensgudstjenestene. Nå lakker det mot nyttår, og blir det ikke noe innlegg fra meg i morgen, ønsker jeg alle ei riktig godt nytt år
Forresten, jeg har ikke spurt, men jeg tar med søstra mi si oppsummering av våre juler hjemme i Romsdalen:
..."skulle ønske vi bodde i samme by. Da kunne vi ha hatt stort, gammeldags juleselskap, med rips, vaniljesaus og krem, alt for mye varme, Jim Reeves alt for høyt på, Fillipine, Mitt skip er lastet med, og helst noen skikkelig skrukkete Prinsarepler i ei skål, som bare smaker jul, og helst en brodert aidaduk, og iskaldt i gangen, og tanter som prater høyt og intenst for å overdøve Jim, og gran (gran????) som drysser og glorie rundt juletrelysa, og hysterisk englespill (engleklokkespill, men engler som fyker rundt i en farlig fart og sier plingplingpling av varmen fra lysa, min tilføyelse) og alt bare veldig, veldig koselig.
Ja akkurat, bedre kan det ikke oppsummeres, min barndoms juler.Og helt til slutt:Vi har laget oss egne tradisjoner, og en av dem er å spille gnav. Nesten alle våre venner har også kjøpt seg gnav, så det har ballet på seg...
Not all of this can be translated into english.
We do not decorate much for christmas before the day before christmas eve. In December, I will hang up our ornaments from Georg Jensen in the window, and take out our winter Mumin mugs. A lot have to be done before christmas, most of it is related to gifts. There is gifts for our parents, our sisters and brothers and their children (and grandchildren), my grandmother at 101, and a lot of friends and even presents to their small children. This is a lot of work, and timeconsuming, but usually a pure pleasure. We are rather late to buy the christmas tree, but this year I bought it a week in advance. Not a bad thing to do! We decorate the christmas tree the 23. of december. Our ornaments are mostly rather old, of two reasons; we are not young any more, and I use to buy a lot of vintage christmas ornaments. In Norway, we give gifts on chrismas eve, the 24., and the special chrismas meal is also on chrismas eve. We always eat salted and smoked lamb side, together with almond potatos (almond shaped and very good) and mashed nepe (swede, ruttabago), and drink a homemade beer called Tomtebrygg. For dessert it is cloudberries with wipped cream. And then church on Chrismas day.
I think this will be the last post this year! See you in 2013! I wish you all a happy new year!
søndag 9. desember 2012
Hvordan feirer du jul? How do you celebrate Xmas?
English text under the Norwegian
Verden har på en måte åpnet seg på en annen måte da jeg entret Bloglandia; her får jeg innsyn i hvordan andre har det rundt omkring. Særlig i Norge, i Europa forøvrig, men også litt lengre bort .En dag kom jeg på at jeg skulle utfordre dere alle til å skrive litt om hvordan dere feirer jul . Tenk om vi kunne lage en slags kavalkade over juletradisjoner? Hvordan gjør dere det? Jeg tenkte å starte med meg selv, men det ble så fryktelig ordrikt. Jeg venter til slutt, tenker jeg, da jeg ikke evner å fatte meg i korthet.
Altså: Jeg ønsker at du skriver litt for eksempel om hvordan du markerer advent, lillejulaften, julaften, romjula, nyttår, -går dere i kirka, er det far som åpner alle gavene og spiser av lasset, eller åpnes gavene en etter en og aller sier ååh og så heldig og må drikke ananasbrus for å holde ut og drukner utmattet i et julepapirhav midt på natta? Hm, nei nå er det ikke jeg som skal fortelle, men dere. Har dere gamle tradisjoner å dele, er det kjempefint! Jeg tror nesten at jeg vil gi en lite overraskelse til det morsomste, beste eller mest interessante innlegget. Aner ikke hva, og det blir helt subjektivt altså. Skriv enten alt i kommentaren, eller lag et innlegg på bloggen din, og lenk opp i kommentarfeltet. Jeg gleder meg!
Hello there, all of you Xmas celebraters! How do you celebrate your holidays? I came to a new world when I entered Bloglandia! So many of you, from so many countries. Do you celebrate Christmas, and if you do, how? Which day is the most prominent? Are there other days in decembre that are of greater importance than the first day of christmas? I want that we together make a cavalcade of christmas traditions and how we celebrate. You can write it entirely as a comment, or make a post on your blog and post a link in a comment.
Verden har på en måte åpnet seg på en annen måte da jeg entret Bloglandia; her får jeg innsyn i hvordan andre har det rundt omkring. Særlig i Norge, i Europa forøvrig, men også litt lengre bort .En dag kom jeg på at jeg skulle utfordre dere alle til å skrive litt om hvordan dere feirer jul . Tenk om vi kunne lage en slags kavalkade over juletradisjoner? Hvordan gjør dere det? Jeg tenkte å starte med meg selv, men det ble så fryktelig ordrikt. Jeg venter til slutt, tenker jeg, da jeg ikke evner å fatte meg i korthet.
Altså: Jeg ønsker at du skriver litt for eksempel om hvordan du markerer advent, lillejulaften, julaften, romjula, nyttår, -går dere i kirka, er det far som åpner alle gavene og spiser av lasset, eller åpnes gavene en etter en og aller sier ååh og så heldig og må drikke ananasbrus for å holde ut og drukner utmattet i et julepapirhav midt på natta? Hm, nei nå er det ikke jeg som skal fortelle, men dere. Har dere gamle tradisjoner å dele, er det kjempefint! Jeg tror nesten at jeg vil gi en lite overraskelse til det morsomste, beste eller mest interessante innlegget. Aner ikke hva, og det blir helt subjektivt altså. Skriv enten alt i kommentaren, eller lag et innlegg på bloggen din, og lenk opp i kommentarfeltet. Jeg gleder meg!
Hello there, all of you Xmas celebraters! How do you celebrate your holidays? I came to a new world when I entered Bloglandia! So many of you, from so many countries. Do you celebrate Christmas, and if you do, how? Which day is the most prominent? Are there other days in decembre that are of greater importance than the first day of christmas? I want that we together make a cavalcade of christmas traditions and how we celebrate. You can write it entirely as a comment, or make a post on your blog and post a link in a comment.
It was Kristi Franklin that gave me the idea, check out her post about french christmas traditions here. Please tell me how you celebrate, the best, funniest, most interesting may get a little trinket from me. Happy preparations for the Christmas Season!
Links:
Read Demie's little Christmas story from Greece here
Jorun sin julehistorie finner du her (Jorun's story is written in norwegian, try google translator)
Kristie Franklin has written a new post about christmas traditions, this time in the Nederlands, see here
And here is my own blog post
Links:
Read Demie's little Christmas story from Greece here
Jorun sin julehistorie finner du her (Jorun's story is written in norwegian, try google translator)
Kristie Franklin has written a new post about christmas traditions, this time in the Nederlands, see here
And here is my own blog post
tirsdag 4. desember 2012
En turist krysser sitt spor - Volvere
English text under the norwegian text
Volvere betyr å vende tilbake, og det var akkurat det jeg gjorde. Til Barcelona, 31 år etter. Det var rart. Jeg var i Barcelona i 1981, ikke akkurat i mitt forrige liv, men i alle fall i forrige årtusen. Jeg var ung, slank, kanskje til og med pen, og var der sammen med en kjæreste, eller hva man skal kalle det, som hette nesten det samme som han som takk og pris ble mannen min, minus en vesentlig B. Altså, mannen min har B-en i tillegg. Vi var der på interrail, og siden han var arkitektstudent, og hadde hang til å bestemme alt, ble det en tur lagt opp etter Europas arkitektoniske perler, det vil si dem han ikke hadde sett før. Jeg fikk derfor ikke kommet meg opp i Eiffeltårnet for eksempel. Eller inn på Pradomuseet i Madrid, for å se Boschbildene, for det var ikke arkitektur.
Det var å krysse sine spor ja! I Barcelona var det Gaudi som gjaldt. Han fyren jeg drog sammen med, og jeg, besøkte både Parc Güell og La Sagrada Familia. Parc Güell var nå omtrent som nå, bare litt eldre. Men Sagrada Familia var helt annerledes. Da jeg var der sist, sammen med han der arkitektfysakken, var det ikke noe kirkerom. Så vidt jeg husker det, var det fire av tårnene i den ene retningen ferdig, og et kapell, og kanskje to. Men det var ikke noe tak over kirken, det var bare en stor åpen plass! Og det var her jeg utviklet høydeskrekken min, for 31 år siden. Den slo til med full angst og kvalme og veike knær og svimmelhet. Den har jeg hatt med meg siden. Årsaken til det var at arkitekten absolutt skulle dra meg opp i tårnet, og det var vindeltrapp uten rekkverk, og da jeg skulle ned igjen, måtte jeg gå på den smale siden, for alle på vei opp, fulgte den breie siden. Da jeg kom ned, merkelig nok med livet i behold, måtte jeg sitte lenge før jeg greide å gå et fjed videre.
Men å få komme tilbake! Jeg måtte nesten filosofere litt over det. Var jeg den samme da jeg var der for 31 år siden? Det er et voksenliv i mellom, alt jeg har gjort på disse årene, jeg giftet meg, vi fikk barn, bygde hus, har til og med fått barnebarn, jeg har jobbet og levd og sovet og våknet opp igjen, har ledd og grått og hatt det flott og trasig, hatt mange, mange hverdager, helg og høytid, i 31 år! Er jeg den samme? Ja og nei, må man vel si. Jeg kunne nesten se meg for meg, der jeg satt på en benk, med fullt utviklet høydeskrekk.
Nå var det tak over katedralen! Der himmelen var tak sist jeg var der, var det nå trekroner. Å gå inne i kirken var som å gå på tur i skogen. Glassmaleriene malte søylene grønne, og for å understreke treformene, gikk søylene fra å være vanlige søyler, til å danne greiner oppe mot taket. Å komme tilbake var en helt fantastisk opplevelse. Så trasig forrige gang, så flott denne gangen.
Jeg kommer tilbake til Barcelona i et annet innlegg.
Volvere means coming back. I have been back to Barcelona, 31 years after the last time, in 1981. I was there on an interrail-travel, together with a student of architecture, some days he was my boyfriend, other days not. Not the best of travel companions, no.. Well, we came to Barcelona, and there we visited both Parc Güell and Sagrada Familia. Parc Güell was started, but never finished when Gaudi, the architect was alive, Sagrada Familia is not finished yet. It will be finished about 2040. Back in 1981 there were only four towers on one side of the church that was finished, and a couple of chapels. Now it was a church, in use, and what a wonder! It was like walking in the forest! Look at my pictures! There will follow a blog post or two from Barcelona.
Trekning av blogglotteri-noe forsinket
Da er jeg tilbake igjen i bloggeland. Det har vært hektisk, og jeg har vært bortreist og det ene med det andre. Jeg håper derfor at jeg får tilgivelse for at jeg ikke trekker før i dag. Jeg brute gamlemetoden, jeg, lapper i skål, og mannen min var kontrollør
I am back in Bloglandia, I have been very busy, and ill, and away, the days went faster then normal, and therfore, I could not draw the winners before today, some days late..
Fanfare, trompeter, pauke og hele kostebinderiet, vinneren av den fantastisk vakre eventyrboka er Marit, med bloggen Marit's hagekos og litt til:

Og kjøkkenhåndkleet, det var det Elin som vant, med bloggen Bare lille Elin

The winner of the book is Marit, and the winner of the tea towel is Elin! Thank you for participating
I am back in Bloglandia, I have been very busy, and ill, and away, the days went faster then normal, and therfore, I could not draw the winners before today, some days late..
Fanfare, trompeter, pauke og hele kostebinderiet, vinneren av den fantastisk vakre eventyrboka er Marit, med bloggen Marit's hagekos og litt til:
Og kjøkkenhåndkleet, det var det Elin som vant, med bloggen Bare lille Elin
The winner of the book is Marit, and the winner of the tea towel is Elin! Thank you for participating
Abonner på:
Innlegg (Atom)















