Jeg tror nesten ikke det er mulig å føle så sterkt som man gjør når man er fem år. En av de aller lykkeligste dagene i hele mitt liv må ha vært første påskedag da jeg var 5 1/2. Lillesøstra mi ble døpt den dagen. Midtisøstra og jeg hadde matrosdraktene våre på, det var fint vær, og snøen var nesten borte. Når jeg stod med lakkskoene opp og ned på grusveien, ble det slik fin, glatt, søle. Det ble fotografert ved siden av huset til mormor, ja for vi var på Fagerheim, og dåpen var på Falldre. Jeg fikk til og med holde lillesøster da vi tok bilde i stua etterpå. Akkurat det husker jeg ikke, men det har vi på bilde. Og så husker jeg serviettene! De var rosa med kvite prikker på! Aldri i verden hadde jeg sett så fine servietter før! Fremdeles er jeg veldig svak for slike servietter, jeg hadde det selv da jeg feira halveis til hundre.
Hver påskedag tenker jeg tilbake til denne dagen, med stor glede! Bildet passer ikke helt, men det var det som passet best!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad for kommentarer!