torsdag 7. april 2011

Plast og Nivea


Noen ganger kan jeg sitte og tenke, hva skal jeg skrive om nå da? Andre ganger ser jeg noe, eller hører noe, eller tenker noe, og så har jeg allrede nesten skrevet ferdig før jeg har begynt. I dag var det dagens blogginnlegg hos ND som fungerte slik. Hun henviste til et par eplabutikker, blant annet Siri's skattkammer. Hun lager plastbrosjer som  er avstøpninger av bunadssølv. De er så fine! Og vips, var jeg tilbake i Eventyre igjen:

Farmor var i fjøset to ganger daglig, morgen og kveld. Hver gang, når hun var kommet inn, vasket hun seg nøye, og så smurte hun seg i ansiktet med Nivea. Noe av det beste jeg visste, var å få nypåsmurt niveakos hos farmor, hun var så myk, og så luktet det så godt. Hun hadde nok et relativt høyt forbruk, ei eske, selv om hun brukte de store, rommet ikke allverden, så tomme esker var det rundt omkring. Og de kunne brukes om igjen. Blant annet laget hun plastbrosjer til oss. Jeg vet ikke om dette var noe hun hadde funnet på selv, men i alle fall: Rester av plast, gul, rød , grønn, blå, ble brukket opp, og så la hun bitene i ei niveaeske. Og vi fikk selvfølgelig hjelpe til. Så satte hun niveaeska på ei komfyrplate, og smeltet plasten. Da den var ferdigsmeltet, tok hun eska av, og før det var stivnet helt, la hun ei sikkerhetsnål i, slik at det ble ei skikkelig brosje! Jeg glemmer aldri lukta, kanskje det var farlige gasser til og med.

9 kommentarer:

  1. Så fin historie. Det høres ut som en flott farmor å ha! Den på bildet var også veldig fin og morsom.

    Kjenner meg ellers igjen i dette med å av og til føle at en har kjørt seg fast med tanke på hva en skal skrive om på bloggen. Og så, plutselig, dukker det opp et eller annet. Kanskje på grunn av et annet blogginnlegg. Det er det som så gøyalt og genialt kalles ping-pong-innlegg av Formigrafisk. Innlegg som får tankene til å sprette rundt fra den ene bloggeren til den andre.

    Jeg elsker de øyeblikkene når tankene flyr på den måten og nærmest skriver tekster før du selv har rukket å tenke over saken.

    :)

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha! Jeg har alltid likt å skrive, men jeg har ikke hatt noe format å gjøre det i før, jeg er jo ikke akkurat noen forfatter, og ikke ble jeg journalist heller. Så bloggen passer helt utmerket. Og jeg blir veldig ofte inspirert av det andre har gjort/skrevet. Veldig mange av innleggene mine er inspirert av bilder som Anne-Tove Huse har laget, og i en helt annen sjanger; Katrine Kalleklev. Jeg skal sjekke ut Formigrafisk

    SvarSlett
  3. For et koselig barndomsminne :)!

    Aprops Nivea...
    Naboen til barndomsvenninnen min "tante Margrethe"
    sverget også til Nivea,så det er en barndomslukt for meg med.
    Vi var nesten daglig innom henne for å spise tjukkas-lefser og drikke gul saft&vann.På loftet hadde vi klubbrom i et av sidekottene,
    der luktet det umiskjennelig av liljekonvallparfyme og naftalin :)

    SvarSlett
  4. Så rart det er med lukter, de kan sende oss på tidsreiser bare ved en liten anelse av en duft, eller jeg kan se et bilde som setter meg på sporet av den tapte tid, og så kommer den tilbake komplett med lukter og det hele. Naftalin og nivea, ja det er barndomsdufter, så absolutt!

    SvarSlett
  5. Tusen takk for denne nydelige fortellingen fra barndommen din! Ble helt begeistret over den kreativiteten hennes. Noe så smart!!!!! Men var sikkert ikke bra de gassene som oppstod! Ha ha ha! Men pytt pytt! Nå må jeg sjekke innlegget fra ND. Den brosjen der var veldig stilig. God helg til deg, Lise:-) klem

    SvarSlett
  6. Ja, det var veldig smart. Hun brukte forresten både de små og de store eskene. God helg til deg også:)

    SvarSlett
  7. God helg til deg òg Lise! Høyres ut som eit perfekt innever hjå deg! Sjølv om eg er frykteleg glad i å vere ute i frisk vind - så er det få ting som slår å kose seg inne med peiskos og ei god bok...
    Du fortel så godt! Det er ei gåve! Så herleg farmorminne!

    Klem

    SvarSlett
  8. Farmora di hørtes så god og trygg ut. Niveaklem. Syns jeg kan kjenne duften gjennom teksten. Likte ideen hennes om å smelte små plastbrosjer. Fikk lyst å prøve ut det en gang.
    Ønsker deg en fin kveld
    Klem Tonje

    SvarSlett
  9. Ja,trygg, det var hun. Hun lever fremdeles, i år blir hun 100 år! Jeg tror det er lurt å sette en kokeplate utendørs hvis man skal prøve det samme , eller ha veldig god ventilasjon, for noen plaststoffer lager litt uheldige gasser.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!