mandag 25. april 2011

Händelser vid vatten


Utsikt, av Anne-Tove Huse
 Av og til er det godt å lese opp igjen bøker, selv om livet er kort og det er så alt for mange bøker som venter på å bli lest. Kertin Ekmans "Hendelser ved vann" er en slik bok. Denne gangen leste jeg den på svensk. Rammen er nesten patetisk, sett sånn i ettertid. Det er Annie som ble vervet ut av sitt vante liv, av denne skjønne halvguden av en mann, til å leve  i kollektiv i Jämtland. Hun drar med sin lille seks år gamle datter, til en avsides gård på fjellet, uten veiforbindelse. Det viser seg at Dan, som han heter, ikke møter henne, så hun begynner å gå. På veien finner hun et telt med to drepte personer i. Denne hendelsen kommer til å påvirke alle i den lille bygda i årene framover, og boka dreier seg om det. Sånn sett kan det høres ut som en middels krim.

Men jeg har aldri tenkt på boka som ei krimbok. Den omhandler livet, den omhandler døden, kjærligheten, ja alt, bortsett fra havet! For her er det skogen som gjelder. Måten Kerstin Ekman skriver om skogen på, er helt enestående. Jeg kjenner bare til en til som greier det like godt, og det er Tarjei Vesaas. Hun beskriver skogens lukt, lyd, trær, vann så du nærmest er der.  Hun er også en mester på å beskrive  relasjonene mellom menneskene, hvor vanskelig det kan være, og hvor dramatisk det kan bli når vi ikke snakker sammen; Boka har et stort persongalleri, med fine folk, trauste, trasige, komiske, og ikke minst tragiske. Ingen er helt onde, selv om det av og til går ondt, som hun skriver. Og det er følgene av når det går ondt, boka handler om. Men først og fremst er det likevel om kjærligheten til livet!

Jeg hadde nesten lyst til å begynne på nytt med en gang jeg var ferdig. Språket, bildene, fortellermåten, alt er enestående bra!

Ja, boka heter "Hendelser ved vann", men jeg visste likevel at jeg måtte ha Anne-Tove Huse sitt bilde Utsikt med for å illustrere innlegget mitt. Hennes kunst dreier seg mye om kjærlighet til naturen, og dette bildet er en fin representant for det.

2 kommentarer:

  1. Hei på deg :) og takk for veldig hyggelig kommentar inne hos meg :) Det er alltid fint å ha en reise foran seg. Det du "må" se i Milane er vel først og fremst den kjempesvære kirken DUOMO. Utenfor der var det en veldig spennende kunstutstilling i et hvitt, stort og kuleforma telt. Det var kunst laget av ny teknoligi, men inspirert fra de store gamle. Like ved kirken var det et veldig gammelt kjøpesenter med en kjempefin arkitektur. Vi besøkte ellers et ok bruktmarked i nærheten av S. Agostino og like i nærheten av elva der var det flere fine bruktbutikker/antikviteter og koselige restauranter. Bare det å sitte ute med god mat og drikke er ferie for meg :) I det omerådet var vi også innom et spennende sted hvor det gikk an å leie seg symaskin og hjelp, i noen timer eller dager. Omerådet som heter Brera var også spennende, her var det bruktmarked ute i gatene, second hand butikk og små gallerier. En mere ordinær, men fin, og passe dyr handlegate var Corso Buenos Aires. Vi forflyttet oss med metro, det var billig og lett oversiktelig. Kos deg masse, og god tur :)

    SvarSlett
  2. Så hyggelig at du bruker bildet mitt. Såg det først no faktisk. Ser også at det er dårlig oppløsning på det. Skjønner jeg må forske på å legge ut bildene så de tar seg bedre ut. Er det fra hjemmesiden?

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!