Men altså, den ene søstra mi, som er ett og et halvt år yngre enn meg, har bursdag i januar. Ja, forresten, det har jo den andre søstra mi også, men hun var bare baby da, tror jeg. Midtisøstra hadde bursdag, tante Berit sendte gave til henne, og tenk, så hadde hun lagt ved en gave til meg også, denne utrolig vellykka, geniale gava; ei gul garnhespe og fem turkise strikkepinner. Jeg var fem eller seks år, det husker jeg ikke helt, men jeg tror nesten ikke jeg kan huske å ha vært så glad for noe jeg hadde fått tidligere! Det var nesten vanskelig å snakke, litt sånn boble i halsen av pur glede. Da jeg la meg, var det sammen med Heilogarnhespa, og strikkepinnene, og neste dag kunne jeg strikke!
Garnet er fra Glass og garn design, og er håndfarget.
Søt historie. En gave for livet;) Vet hun hvor mye gaven betydde for deg?
SvarSlettAng kommentar hos meg:
Morsomt! Godt å høre at jeg ikke tok feil i antagelsen om at flere er rammet av det samme som meg :D
Jeg vet ikke om hun vet det, tror nok ikke det egentlig. Det minner meg på at det må jeg si neste gang vi treffes. Hyggelige tilbakemeldinger blir det aldri for mye av
SvarSlettHei
SvarSlettTakk for kommentarer hos meg. Barnet og hunden i karmen er en figur som har tittelen; "Kan du inte tala". Jeg har også et gammelt bilde av de to. Det har nok vært en veldig populær pynte-nips-gjenstand på ca. 1900-tallet for jeg har sett barnet og hunden ofte.
Glemte å si at at "kan du inte tala" er kjøpt for mange år siden i en bruktbutikk.
SvarSlett