En rose er en rose

Jeg pleier å kjøpe roser til helga. Livet er igrunnen for kort til å la være, og i alle fall nå til dags, når du nesten får dem gratis. Det minner meg forresten på en venninne av mamma, som sa at livet var for kort til å drikke dårlig kaffe. Så hun drakk alltid Evergood- litt dyrere for smakens skyld. Vel,  jeg kan ikke ta inn markblomster og hageblomster heller, for jeg er allergisk for omtrent alt. Men roser, og nelliker, det tåler jeg. Men så var jeg syk da. Og kom meg ikke til butikken selvfølgelig. Husbonden var ute og handlet, og kom hjem med to buketter roser fra Maxi. Da fikk jeg meg en påminner om at jeg er nok mer konvensjonell enn jeg tror. Litt for bunden av at farger skal gå ton-i.ton, at det skal matche. For han hadde kjøpt en bukett knallrosa roser, og en bukett like knall gule. Som den mest selvfølgelige ting i verden. Og jeg ble så glad, for det var en skikkelig vitaminpille av farger! Jeg ble kanskje ikke friskere, men mye gladere.

I ususally buy roses for the weekend. Life is too short to let be, and the roses are so cheap you nearly get them for free, so it is pure pleasure to buy them. That reminds me of a friend of my mothers, she said life is too short to drink bad coffee, she always drank the most exclusive one. Ok, I cannot bring in wild flowers, because I am so allergic, but roses and carnations is ok. When I was ill, my husband went out to buy the roses, and then I got a reminder of how conventional (can I say that in english) when it comes to colours. I am too bound of colour matching, I think. He had bought ten wildly pink, and ten crazy yellow. It made me so happy!