Nå er det min tur til å vise peonene mine

Det er litt urettferdig dette her! Dere som bor på Østlandet er først ute med alt. Det er uker for ikke å si måneder siden dere viste peonene deres. Nå så jeg til og med at noen var lei av det! Ærlig talt, nå er det min tur, dere får fint se på mine også!

Og forresten, det er ikke hvilke som helst peoner dette her! Det er mormorpeoner. Ja, de heter vel noe helt annet, jeg har aldri brydd meg om å finne ut hva, for det er mormorpeoner det er. Det året vi bygde her, det er 23 år siden. Da var vi i Namdalen og besøkte mormor, og tante og onkel. Mormor var på aldersheimen, men tante gikk ut i hagen og tok opp knoller av mormor sine peoner. Vi satte dem ned der det var litt matjord, og allerede neste år blomstret de. Jeg har delt plantene, så nå har vi tre. Et år talte jeg seksti blomster på ei plante. Det er ikke så bra nå, men de er likevel trofaste. Mormor og morfar hadde så fin hage. Morfar hadde plantet epletrær, men det var ikke hvert år det ble noe særlig, det er nok litt for langt nord antakelig. Og så var det ripsbusker, og all slags hageblomster, og sølvbusk. Den fikk vi også en plante av, og den trives godt her. B. liker ikke duften av den, men det gjør jeg! Det lukter sterkt og intenst mormorhage.

This is not fair! Those who live in souther Norway have showed their peonies for weeks, and even months, and are already fed up with photos of peonies. But I want to show mine as well. And this is by no means ordinary peonies, it is grandmapeonies. In 1988, when we had moved to our new house, we were at my grandma's, and got some peonies to put down in our garden. They have liked it here, and are still showing off a lot of red flowers.