Fagerheim

Er det ikke et nydelig navn på et hjem, et lite småbruk? Det var det min morfar kalte det lille bruket han fikk skilt ut da han giftet seg med min mormor, datter på selveste Gården. Ja, den ble kalt det. Han bygde huset selv, det ble bygd flytende ute i leira, slik at det skulle tåle at grunnen beveget seg litt.(en egen, spesiell teknikk, vet ikke hva det heter) Og vi som har vært der, vi vet, at det gjør den. Stemmer det at det er 30 meter ned til fast grunn tro? Alt over der er leire, og så litt matjord. Hver gang det kjørte forbi noe større enn en stasjonsvogn nede på veien, ristet det meste, kopper og kar, og vi med. Og her vokste det opp tre jenter, og den yngste av dem er min mor. Jeg skrev litt om det for noen dager siden, hvor fin hagen var. Morfar snekret selv hagemøblene, de var veldig fine, og malt i rødt og blått.  Han var snekker, småbruker, fisker og bokselger. Pengene ble ikke akkurat kastet etter dem, men de greide seg. Etter hvert fikk han også bygd seg et lite verksted, som ble kalt Snekkarstu.

Jeg har mange, mange gode minner fra Fagerheim. Det var der sommerparadiset var. Og når vi kom, hadde mormor alltid laget tomtebrygg og kokt gommi. Vi følte oss som storfremmend med det samme vi kom. Jeg kommer nok tilbake til noen av minnene derifra.

My grandparents home was called a name that means Pretty home, a nice name for a house. My granddad buildt it. The garden was very nice. My granddad was a carpenter, fisherman, smallhold farmer and bookseller.