mandag 20. juni 2011

Fagerheim

Er det ikke et nydelig navn på et hjem, et lite småbruk? Det var det min morfar kalte det lille bruket han fikk skilt ut da han giftet seg med min mormor, datter på selveste Gården. Ja, den ble kalt det. Han bygde huset selv, det ble bygd flytende ute i leira, slik at det skulle tåle at grunnen beveget seg litt.(en egen, spesiell teknikk, vet ikke hva det heter) Og vi som har vært der, vi vet, at det gjør den. Stemmer det at det er 30 meter ned til fast grunn tro? Alt over der er leire, og så litt matjord. Hver gang det kjørte forbi noe større enn en stasjonsvogn nede på veien, ristet det meste, kopper og kar, og vi med. Og her vokste det opp tre jenter, og den yngste av dem er min mor. Jeg skrev litt om det for noen dager siden, hvor fin hagen var. Morfar snekret selv hagemøblene, de var veldig fine, og malt i rødt og blått.  Han var snekker, småbruker, fisker og bokselger. Pengene ble ikke akkurat kastet etter dem, men de greide seg. Etter hvert fikk han også bygd seg et lite verksted, som ble kalt Snekkarstu.

Jeg har mange, mange gode minner fra Fagerheim. Det var der sommerparadiset var. Og når vi kom, hadde mormor alltid laget tomtebrygg og kokt gommi. Vi følte oss som storfremmend med det samme vi kom. Jeg kommer nok tilbake til noen av minnene derifra.

My grandparents home was called a name that means Pretty home, a nice name for a house. My granddad buildt it. The garden was very nice. My granddad was a carpenter, fisherman, smallhold farmer and bookseller.

9 kommentarer:

  1. JA her var det veldig fagert! Et herlig foto og en koselig historie.

    SvarSlett
  2. Et nydelig sted og en fin historie.

    Jeg har problemer med mailen min om dagen, så jeg fikk ikke skrevet til deg og takket for bestillingen. Men pakken er på vei!

    SvarSlett
  3. jeg gleder meg til å høre mere om Fagerheim og opplevesene dine der!
    Morfaren din høres ut som en spennende fyr : )
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  4. Sommarparadis! Ett sådant underbart ord och en sådan magisk plats det verkar vara! Påminner mig lite om där mannen växte upp i Dalarna, på landet. Första gången jag kom dit så blev jag alldeles stum över hur tyst det var, så tyst så att jag inte kunde sova... ;)

    Tänk vad flitiga och flinka de var förr, de kunde så mycket och fixade så mycket - alldeles själva.

    Ha det fint!
    /helena

    SvarSlett
  5. Fagert er landet...heimen og minner. Takk for oppklarende opplysning ang. navnet på hekken. Det skal jeg si til naboen.

    SvarSlett
  6. Det er et nydelig navn, og høres ut som et nydelig sted også. Lurer på hva kokt gommi er..?

    SvarSlett
  7. Takk for at du forteller så fint..gleder meg til å høre mer!

    SvarSlett
  8. Koselig fortelling- venter på mer. Fagerheim var et nydelig og passende navn! Jeg liker at man har navn på hjemmet., det hadde min mormor og morfar også. Katthult. Først da jeg ble litt større forstod jeg at det kom fra Emil- for meg har det alltid vært min barndomsdal hos besteforeldre :)

    SvarSlett
  9. Takk for utrolig hyggelige kommentarer. Så morsomt at dere har lyst til å høre mer. Det skal bli, men ikke i dag. Og gommi, det heter vel ellers i landet gomme. Melk blir kokt i timesvis, og jeg vet det skal tilsettes løpe. Noen bruker den ganske løs, men mormor sin var så fast at den kunne skjæres med kniv, og ble nydelig pålegg på lefsa eller brødskiva. Tine lager også Namdalsgomme, men den er selvfølgelig ikke like god som mormor sin var.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for kommentarer!