Barbiehår i åkeren

Hvis dere nå tror at jeg har et Barbieoppheng, så tar dere helt feil. Men saken er den at selv om vi bor i en av Norges største byer, bor vi så å si midt i et åkerlandskap. Og jeg er så glad i den åkeren. I likhet med bekken er den aldri lik, den skifter og skifter. To stadier er jeg veldig glad i, det første er når kornet akkurat har begynt å spire å gro, og det står så veldig på geledd, akkurat som dokkehår. Og da tenker jeg barbiehår i åkeren. (dessverre var jeg syk når åkeren var på sitt mest barbie, så det blir mest før og etter her) Det andre stadiet jeg er glad i, er når det akkurat har modnet, og når vinden sveiper over det, og jeg er helt alene, og det er stilt, og jeg hører  det singler i kornet. Som om det skulle være av glass. Glasshår i åkeren.

I am living in one of the the largest cities in the country, but the landscape where we live, is quite rural. I love it when the grain is starting to grow, it reminds me of barbiehair. I was ill when the field was at its most barbielike, so the pictures are most before and after

Jeg har også vist bilder av bekken som endrer seg hele tiden. Her er dagens utgave av Stokkbekken:
I have shown pictures of the small river that is changing according to seasion. Here is one taken to day:

Vi bor jo egentlig ganske langt mot nord, selv om vi ikke har midnattsol. Dette bildet er tatt 23:10 i dag, fra verandaen vår.
We do not have midnight sun, but it is not far from it. This photo is taken to day at 23:10