Markedskona

 Jeg tok dette bildet fordi jeg ble så fasinert av den digre osten. Antakelig er det et infantilt trekk, dette, å bli begeistret for ting som er større eller mindre enn vanlig. Kjempestort og bittelite. Men da jeg så bildet, ble jeg minst like begeistret for kona som står der og handler. Forhandler, antakelig. Hun er så typisk, så typisk. Plaster etter at hun har kuttet opp grønnsaker og gitt av seg selv. Med farget hår, og sørgerand innerst, og trillebag, er hun en fin representant for en markedshandlende senora. Utvalget på slike marked kan være enormt, særlig når det gjelder fersk fisk og kjøtt, og også grønnsaker. Markedene har faste dager, i Castiglione del Lago, for eksempel, der vi har vært de to siste somrene, er det marked hver onsdag. Da er hele byen avstengt for trafikk, og bodene fyller hele byen.

Et merkelig fenomen på bygda i Italia: Når kvinnene fyller førti,  tror jeg det trer i kraft en lov som sier at nå, senora, er det forbudt for deg å kle deg moderne. Du skal fra nå av gå i småblomstrete forklekjoler i crimplene (eller hva slike stoffer heter).  Og i begynnelsen lurte jeg på hvor de fikk tak i disse kjoleforklærne sine, men det var før jeg så et italiensk marked for første gang. Her er det! Det er tydeligvis fremdeles  et  marked for slikt.

Jeg har endret teksten noe, jeg skrev for slemt. Og det var ikke så morsomt. Men fremdeles undrer meg meg virkelig, hvorfor gjør dom så der?