I senga for fred

Her ligger jeg, og kan ikke annet. Nå har jeg holdt senga i ei uke, og vel så det. Det pågår en kamp i mitt indre mellom gode og onde krefter. Jeg er slagmarka, og så langt er det tydeligvis svartmakta som råder. Samtidig bruker jeg de få kreftene jeg har, til å knausgårdifisere mitt liv. Som om det skulle ha noen interesse for noen som helst, skriver jeg ut min tilstand. Hvem tror jeg at jeg er, liksom. Fru Knausgård? Det er visst minst to av dem, hun som ufrivillig har blitt portrettert, og vel så det, og så er det hun nye. Hun bedriver knausgårdifisering selv, i KK. Et vakkert menneske, virker det som, både utseendemessig og ellers. Hm, hvor slulle jeg? Jeg tror det var til John Lennon, fred over hans minne.

Uten sammenligning for øvrig, så er jeg ikke alene om å lage oppstuss av å ligge til sengs. Ta  John Lennon og Yoko Ono for eksempel. Her hadde de giftet seg, og var sikkert så stein av diverse champagne og annet, og sikkert av slikt som nygifte bedriver, selv om de sikkert hadde gjort det før. Og så gidder de bare ikke stå opp. Og hva gjør de da, etter å ha vært på do en tur, og etter å ha bestilt room service? Jo, de tilkaller verdenspressen. For å si at de ikke gidder å stå opp? Nei, det er her det blir morsomt, de sier at de skal LIGGE TIL SENGS FOR FRED! Og lot vi oss narre? Å ja da, alle sammen. Så når det er sagt, så det ikke skal være noen tvil, jeg ligger ikke her for fred, eller rikdom eller noen ting som helst, jeg er syk, bare.

Vi lar oss ofte lure, vi tror helst på at folk er greie med oss. Og det er en god holdning, synes jeg. Men jeg ble litt irritert på Hamsun da han greide å lure meg til å tro at hovedpersonen i Sult ble forfulgt, av en som gikk foran ham. Meget godtroende. Vel her ligger jeg og fjaser, og kan ikke annet....

Jeg føler meg litt til nedfalls, derfor bildene